Verden er i rask forandring. Vi må innrette skolen slik at den i enda større grad fremmer den enkeltes læring.

I 1837 skjedde en endring av klasserommet som ga mulighet for en helt ny form for samhandling med elevene. Tavlen ble innført. Nå befinner vi oss nok en gang midt i en slik transformasjon som kan få store konsekvenser for elevene og for samfunnets evne til å skape verdier i fremtiden. Pedagogiske verktøy, interaktive læremidler og spillbasert læring muliggjør tilpasset opplæring i skolen og bidrar til at hver enkelt elev kan få utløst sitt helt unike potensial. Men foreløpig har verken politikere eller lærerorganisasjonene sluppet de nye mulighetene inn i klasserommet.

Konkurransen om kunnskap

Morgendagens krav i arbeidslivet krever at vi styrker læring som støtter opp om kreativitet og personlig mestring. Å lære barn å tenke selv, stille spørsmål, være nysgjerrig, er en verdi for hvert menneske og et konkurransefortrinn for Norge.

Vi vet mye om hva som fremmer læring og anvendelse av kunnskap. Allerede på 80-tallet viste forskning at den beste læringen finner sted en-til-en, når lærer og elev kan jobbe direkte sammen. Vi vet også at barn lærer på ulike vis og i ulikt tempo. Nye læringsverktøy muliggjør derimot opplæring hvor hver elev kan møte utfordringer og få oppgaver tilpasset sitt nivå, samtidig som vi beholder kvaliteten som ligger i et felles læringsmiljø. Et eksempel er det norskutviklede mattespillet Dragonbox, som møter barna på den enkeltes premisser. Barn lærer matte i sitt eget tempo og på en engasjert måte hvor de samtidig får skreddersydde utfordringer avhengig av ferdighetsnivå. Verktøy som fremmer læring på nye måter er altså tilgjengelig, spørsmålet er hvor lenge vi skal vente med å ta dem i bruk.

Selv om mye stoff fremdeles må inn med pugging vil anvendelse av kunnskap bli viktigere enn tilegnelsen av den. En skole med tavle og kritt er utgått på dato, og den tradisjonelle lærerrollen vil om få år havne på museum. Det er ikke lenger plass til Lektor Tørrdal. Det er ikke behov for å terpe Welhaven, all verdens kunnskap er allerede tilgjengelig via nærmeste skjerm. Vi må frigjøre tid til læring som tar utgangspunkt i den enkelte elev og som legger til rette for tilpasset opplæring. Slik kan vi løfte og skape mestring for de svakeste elevene samtidig som vi gir tilstrekkelige utfordringer for de sterke. Lærerens rolle vil ligne mer på en coach og tilrettelegger for barnas læring, ikke ulikt en moderne kunnskapsleder i næringslivet som skaper mening, mestring og motivasjon for sine ansatte.

Hvorfor er ikke alt dette allerede innført?

Her er det minst tre bremseklosser: Politikere som ikke forstår hvilket potensial som ligger i nye læringsverktøy og mektige lærerorganisasjoner og andre som frykter endring fremfor å omfavne den. I tillegg bruker forlagsbransjen skolen som melkeku for analoge bøker som ikke stimulerer til nyutvikling og læring på barns premisser.
Når vi vet så mye om hva som fremmer læring, og vi vet hvilke utfordringer som ligger i fremtidens arbeids- og samfunnsliv, er det merkelig at vi ikke gjør noe med det. Tenk bare hvilke effekter det vil ha for eksempelvis frafall i videregående skole og dropouts fra arbeidslivet om barn får oppleve lærelyst og personlig mestring fra første dag i første klasse. Det er dette den politiske debatten om skolen bør handle om, ikke om en er for eller imot karakterer i barneskolen, mer disiplin eller innføring av skolemat.

Alt skal ikke svartmales

Mye er bra i norsk skole og det finnes skoler som går foran og som våger å ta i bruk nye verktøy og pedagogiske prinsipper. Ringstadbekk skole og Hunsund ungdomsskole i Akershus er eksempler på skoler som ligger i front når det gjelder teknologi og innovativ pedagogisk bruk av digitale verktøy. Dessverre er eksemplene altfor få.

Næringslivet har også et ansvar for å bidra med omstilling i skolen. Dessuten har vi en rekke gode erfaringer å bidra med. Moderne kunnskapsbedrifter er læringsintensive. De har erfaringer og kunnskap om ledelse og læring som kan gi nye impulser til skolen. Disse bedriftene tar i bruk det fremste av teknologi for å underbygge læring. Et eksempel er Oslo-selskapet Attensi som leverer skreddersydd 3D-simulering for opplæring i arbeidslivet. De ansatte i flyselskapet Norwegian øver seg på å løse jobbsituasjoner i en simulert dataverden basert på denne teknologien.

Hele vår nasjon er avhengig av kontinuerlig læring for å henge med, det gjelder langt flere enn ansatte i kunnskapsbedrifter.