Lite av valgkampen har handlet om høyere utdanning, til tross for at det på flere områder er grunn til å rope et varsku. Nordmenn har ikke tillit til at utdanningssystemet forbereder unge på arbeidslivet. Frafallet fra høyere utdanning er stabilt høyt og resultatene er for dårlige.

To av tre nordmenn mener skole og utdanningsinstitusjonene ikke forbereder unge på arbeidslivet. Det er de med lengst utdanning som er mest kritisk til utdanningssystemet. Dette viser en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat. Befolkningen har ikke tillit til at det norske skole- og utdanningssystemet ruster unge for arbeidslivet. Kvaliteten må økes før Norges konkurransekraft svekkes ytterligere.

Det er bekymringsverdig at frafallet i norsk høyere utdanning er så stort som det er. I regjeringens egen statusrapport for høyere utdanning vises det til urovekkende tall for frafallet: Nærmere 30 prosent av studentene som ble tatt opp til bachelorutdanning høsten 2008, hadde sluttet tre år senere. På mastergradsnivå hadde ca. 18 prosent sluttet to år etter opptak. Vi trenger tettere oppfølging, bedre veiledning og mer relevans i utdanningene. Og vi trenger en erkjennelse av at det er sammenheng mellom studiekvalitet og frafall.

Siden 2003 har det blitt 35000 flere studenter i Norge. Behovet for kompetanse fra landets universiteter og høyskoler vil fortsette å øke i årene fremover, og det vil bli stadig flere studenter ved landets utdanningsinstitusjoner. Da er det bekymringsfylt om studietilbud opprettes eller holdes i livet kunstig som følge av distriktspolitiske hensyn – uten tanke for utdanningskvaliteten.

Det hjelper lite å sende stadig flere unge voksne på skolebenken om ikke kvaliteten i utdanningene øker. Derfor er det positivt at regjeringen har varslet en gjennomgang av utdanningene som tilbys. Spørsmålet er om de våger å utskrive riktig medisin, med mer spesialisering og spissing på utvalgte områder hvor Norge kan hevde seg internasjonalt.

Utfordringen i utdannings Norge er ikke at alle vil spille på elitelaget, men at de har feil motivasjon for det. Unger som går med drømmen om å bli fotballproff ser nok for seg ære og berømmelse, men de drømmer også om å bli verdens beste – om å bli Messi. Utdanningsinstitusjoner som drømmer om å bli universitet virker å være mest opptatt av at de da kan bestemme det meste selv, inkludert hvilket tilbud de skal gi.  Alt for få har ambisjoner om å bli best i verden. Selvbestemmelsen forvaltes dessverre til dels svært dårlig. Utdanningsinstitusjonene sper ressursene sine bredt ut til mange gode formål, med liten grad av spissing og spesialisering. Universitetene og høgskolenes har ansvar for å utdanne kandidater av høy internasjonal kvalitet. Det ansvaret tar de ikke på tilstrekkelig alvor.

I et lite land må det velges ut noen satsingsområder hvor vi faktisk kan spille i eliten. Om vi forsøker å være gode i alt blir vi ikke best i noe. Ettersom vi er verdensmester på kostnader må vi også være best på kvalitet. Et skole- og utdanningssystem i toppklasse er den viktigste forutsetningen for at næringslivet kan konkurrere internasjonalt. Avslutter derfor med følgende utfordring til Jens og Erna: Vil dere sette tydelige krav til lærestedene slik at også Norge får universitetsstudier i verdenseliten? Vi trenger et Akademia som er i stand til å dyrke fram noen Zlatan'er.

Kronikken sto på trykk i Finansavisen 6. september

Kontaktperson Hilde Widerøe Wibe

hilde.wibe@abelia.no

+47 481 31 153