Med mobiltelefonen kan vi betale bussbilletter like lett som vi utfører banktjenester, lytter til musikk eller sjekker været. På skolen er mye likevel som før. Elevene sitter riktignok ikke på benker, men ellers er klasserommet i 2014 – med kritt, tavle og svamp – ikke ulikt klasserommet i 1914. Det er et tankekors at skolen - institusjonen som skal forberede neste generasjon på livet – i så liten grad preges av den teknologiske utviklingen som vil forme elevenes liv.

Det var mye KS og lærerorganisasjonene ikke ble enige om, men én ting gjorde partene i fellesskap: De sendte brev med fem krav til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Et av kravene var mer forpliktende etter- og videreutdanning av lærere. Det er et interessant forslag, for dagens barn skal forberedes på konstante endringer, drevet frem av teknologi, globalisering og et stadig økende kunnskapstilfang. Skal lærerne kunne gjøre den jobben, må de ha riktig og oppdatert kompetanse.

Senter for IKT i utdanningen kunne i sommer dokumentere at det er ren lotto om en nyutdannet lærer har digitale ferdigheter eller ikke. Skal vi endre dette – og det må vi - trenger vi et nasjonalt kompetanseløft blant lærere og skoleledere og i lærerutdanningene, både når det gjelder digital systemforståelse og pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Skal vi ha verdens beste skole, må vi også ha verdens beste læremidler. Barn lærer på ulike måter og i ulikt tempo. Digitale læringsverktøy gir mulighet for skreddersøm i en helt annen grad enn kritt og tavle. Hver enkelt elev kan møte utfordringer, få oppgaver og oppleve mestring på sitt individuelle nivå, samtidig som vi beholder kvalitetene som ligger i et felles læringsmiljø. Oppdaterte læringsverktøy kan ikke være noe som er tilgjengelig kun for enkelte elever på enkelte skoler, de må kunne tas i bruk av alle. Vi hører for mange historier om utdatert teknologi, tastaturer som mangler bokstaver og skoler som ikke har tilfredsstillende nettilgang.

I USA er den teknologiske læringsindustrien i kraftig vekst og tiltrekker seg stadig flere investorer. I Norge viser blant annet Fronter og It's Learning at læringsteknologi er eksportvare. Rolf Assev, som var med på å starte opp Opera, står bak Dragonbox gjennom selskapet WeWantToKnow. Gjennom StartUpLab tar han nå initiativ til å gjøre Norge til en ledende nasjon i utvikling av læringsteknologi. Det er flott. Og selskaper som Kahoot med 2,4 millioner brukere, samt Studix og Dragonbox er godt i gang. Det samme er Connexus, som leverer læringssystemer til mange norske skoler. De eksporterer også sine produkter. Og Campus NoaA, etablert av Norges nestor innen nettbasert læring Morten Flate Paulsen, er på vei ut i et internasjonalt marked.

For at norskutviklet læringsteknologi i større grad skal kunne tas i bruk i Norge - til gagn både for elever, foreldre, lærere og utviklerne - må vi få på plass et velfungerende marked. I Norge har NDLA tilnærmet monopol på utdeling av digitale læremidler til videregående skoler. Vi bør se til Danmark. Der har staten inngått et spleiselag med kommunene. Utviklere av digitale læremidler kan konkurrere om å levere de beste læremidlene til de enkelte skolene finansiert gjennom en pott på en halv milliard i året.  Slik sikrer Danmark at elevene får læremidler av høy kvalitet, samtidig som de legger grunnlaget for en bærekraftig digital læringsindustri.

Norge bør både ha ambisjoner om verdens beste skole og om å bli en stormakt innen "edtech" - læringsteknologi. Det kommer ikke av seg selv, men vi kan få det til.

Denne kronikken sto på trykk i ComputerWorld fredag 5. september

Kontaktperson Knut Erik Beyer-Arnesen

knut.erik.beyer-arnesen@abelia.no

+47 932 42 138