Vårt viktigste fortrinn er kunnskapen i hodet og kompetansen i hendene hos norske arbeidstagere. Kunnskap utgjør 84 prosent av nasjonalformuen vår, men hva gjør vi når andre land er i ferd med å ta igjen vårt forsprang?

Om Norge var en bedrift ville styret blitt presentert to alternativer: Enten en gradvis nedtrapping av det særnorske lønnsnivået, eller investere tungt på kunnskap slik at ingen vil bytte ut norske bedrifter med billigere løsninger.

Jeg tror ikke nordmenn er innstilt på lavere lønninger eller kutt i velferden, slik vi har sett i andre Europeiske land. Oljen vil ikke være vår redning evig, så hvordan unngå å havne i samme knipe? Vi må bli verdensmester i teknologi, kunnskap og effektivitet.

Mye er bra i norsk skole. Samtidig er det stort rom for forbedring. Resultatene fra internasjonale undersøkelser viser at dagens barn ikke lærer det som skal til for å forsvare vårt lønnsnivå.

Alle barn har forskjellige anlegg og talent. For at flere skal oppnå gode faglige resultater må de bli utfordret på sitt nivå gjennom skoleløpet. Det bør stilles høyere krav til den enkelte elev gjennom tilpasset opplæring. Flere bør få gjennomføre skolen raskere og få tilbud tilpasset sitt nivå, og de som henger etter må få hjelp til å bli bedre.

Siden 2003 er det opprettet 35 000 nye studieplasser. Studiene som tilbys er gode, men ikke gode nok. Universitetene og høyskolene har en broket studieportefølje og kvaliteten i mange av studiene står seg ikke i møtet med utdanning fra andre land. Mange studier fungerer som melkekuer for institusjoner som konkurrerer om studenter til rimelig studieplasser med høy statlig finansiering. Samfunnets ressurser brukes på fagtradisjoner det ikke er etterspørsel etter.

Universitetene og høyskolene må bli ansvarliggjort for hvilke studier som tilbys, antall studenter og kvaliteten ved studiene. Politikken må ta grep om institusjonene ikke tar et større ansvar for sitt mandat. Hvorfor oppmuntres ikke lærestedene til å konkurrere på kvalitet?

Forskningen i bedrifter og instituttsektoren utgjør to tredeler av forskningsinnsatsen. Likevel presenterte regjeringen nylig en forskingsmelding kjemisk renset for tiltak for forskning i næringslivet. Andre land har begynt arbeidet med å revitalisere og omstrukturere arbeidsstyrken. Vi henger etter.

I Perspektivmeldingen står det: "Fortsatt høy økonomisk vekst fordrer høyt nivå på humankapitalen og gode insentiver til innovasjon og omstilling." Dette kan gjøres ved å utløse økt forskningsinnsats i de større bedriftene og å styrke samspillet mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv.

Kunnskap er den viktigste motoren for verdiskaping. Høstens Stortingsvalg bør handle om hvordan skole, utdanning og forskning kan trygge arbeidsplasser og videreutvikle velferdsstaten.

Kronikken sto på trykk i Aftenposten fredag 5. juli 2013

Kontaktperson Tarje Bjørgum

tarje.bjorgum@abelia.no

+47 922 94 842