- Nå kan vi ikke ha flere universiteter her i landet! Universitetene og høyskolene må prioritere hva de skal være gode på! Vi må satse på ingeniørfag og ikke medier, kunst og kultur! Universitetene må være flinkere til å samarbeide med næringslivet! Kravene til universitetene og høyskolene fra næringslivet har blitt tydeligere og sterkere. Engasjementet overfor en sektor som alt for lenge har fått lov til å være i fred har gjort spørsmål om kvalitet, relevans, samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon til noe som ikke kun angår sektoren selv, men til noe som handler om Norges konkurranseevne.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet er også bekymret. Han synes å se at mange høyskoler har prioritert å få universitetsstatus framfor å lage bedre studier. En rekke høyskoler vil derfor ikke få sine universitetssøknader behandlet før Kunnskapsdepartementet har evaluert konsekvensene av den akademiske driften i sektoren.

Debatten om kvalitet og relevans i høyere utdanning etterspør mer politisk styring. Det kan selvfølgelig handle om hvor mange universiteter vi skal ha, og om prioritering og dimensjonering av studier. Regjeringen må imidlertid forholde seg til en villet utvikling der utdanningsinstitusjonenes autonomi har blitt styrket.

I 2003 ble kvalitetsreformen iverksatt. Vi fikk ny gradsstruktur med bachelor- og mastergrader. NOKUT ble opprettet som uavhengig organ for akkreditering og kvalitetssikring av institusjoner og studier. Et resultatbasert finansieringssystem ble etablert for å skape incentiver for økt kvalitet i utdanning og forskning. Institusjonene fikk faglige fullmakter til å opprette og nedlegge studietilbud og ansvar for kvalitetssikring. Det utdanningstilbudet vi har i dag er i stor grad resultat av mange enkeltbeslutninger på institusjonsnivå. Det synes å ha gitt oss suboptimale løsninger på nasjonalt nivå. 

Regjeringen må definere klarere intensjoner for høyere utdanning i Norge. Når kunnskap skal bli vårt viktigste fortrinn i den internasjonale konkurransen, må spørsmålet om hva de høyere utdanningsinstitusjonene skal bidra til, og hvilken rolle de skal ha, settes på dagsorden. Med dette som utgangspunkt må regjeringen definere tydeligere rammer og styrke mekanismene som bidrar til at kloke ledere i universitets- og høyskolesektoren tar kloke beslutninger. Beslutninger som i sum sikrer institusjoner med høy kvalitet og relevans.

Det er sannsynligvis ikke noe som virker mer styrende på en virksomhets atferd enn hva man får betalt for. Den resultatbaserte finansieringen av institusjonene må styrkes og videreutvikles slik at studiekvalitet, relevans for arbeids- og næringsliv, forskningskvalitet, samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren premieres. Selv om utvalget som skulle se på finansieringsmodeller for høyere utdanning er lagt ned håper vi at kunnskapsministeren likevel framover vektlegger hvordan finansieringen skal belønne relevans og kvalitet i utdanning og forskning slik at faglig robuste og tydelig profilerte utdannings- og kompetansemiljøer blir resultatet.

NOKUT, som i disse dager feirer 10 års jubileum, skal være forsikringen mot ukloke beslutninger når institusjonene selv, næringsliv, og politikere presser på.  KunnskapsNorge trenger en kvalitetsgarantist som i nær dialog med utdanningsinstitusjonene, studentene og arbeidslivet sikrer at institusjoner, studier og læring holder kvalitetsmessige mål.

En modig Kunnskapsminister bør vurdere konsekvensene av at de fleste høyere utdanningsinstitusjonene i Norge i dag har rektor og styreleder i samme person. Et ønske om bedre samfunnsmessig styring og en tydeligere rollefordeling på institusjonsnivå er argumenter for at det politisk vedtas at alle institusjoner skal ha ekstern styreleder og ansatt rektor.

Hvordan man skal være universitet eller høyskole er et like viktig spørsmål som om man skal være det. Kvalitet og relevans i høyere utdanning handler først og fremst om å forbedre og styrke mekanismene som sikrer at styrer og ledelse på universitetene og høgskolene i sum fatter kloke beslutninger. Det vil sikre at vi omsetter kunnskap til verdiskaping.

Denne saken sto på trykk i Finansavisen 28. november 2013