Fakta:

En forskningsutredning anslår at Norge kun trenger rundt 25 nyutdannede skuespillere årlig. Det får deler av bransjen til å riste oppgitt på hodet. I denne sammenstillingen finner du kommentarer fra Knut Erik Beyer-Arnesen (Forum for fagskoler), Paul Chaffey, en student, en tidligere student og en produsent.

- Det er jo påfallende at tallet 25 er nesten likt med tallet 22, som er det antallet tre norske offentlige høyskoler årlig utdanner i skuespillerfaget. I tillegg til disse utdannes det 25-30 norske skuespillere i utlandet hvert år og 30-40 skuespillere ved norske, private fagskoler.

I utredningen trekkes det tydelig frem at skuespillerens arbeidsmarked strekker seg langt utover de etablerte teatrene. Her finner man blant annet produksjon av lydbøker, dubbing, reklamefilmer, tv-drama, norske spillefilmer, oppdrag for næringslivet med mer. Norsk Skuespillerforbund oppgir at 41% av deres medlemmer har arbeidet med reklame i løpet av de siste tre årene. 51% har arbeidet med film i løpet av de siste tre årene og at tilsvarende for TV er 41%.

Utredningen er selvmotsigende

- Når halvparten av markedet ikke er spurt om behovet fremover for nye skuespillere, gir denne utredningen et helt feil bilde på hva gjelder det faktiske behov, sier Beyer-Arnesen. Faktum er det at når utredningen går ut i markedet og spør etter behov så siterer de kun teatersjefer og representanter fra de offentlige høyskolene. Det er ingen som arbeider med film, TV eller reklame som er spurt på tross av at de i følge egne tall fra Skuespillerforbundet utgjør nesten halvparten av markedet for skuespillerne. – Utredningen er selvmotsigende og preges av en tydelig slagside, sier Beyer-Arnesen.

Planøkonomisk gufs

- Det kan sikkert være grunn noen ganger til å advare mot at mange tar utdanninger på områder med et smalt arbeidsmarked. Men det prinsipielt betenkelige er å stramme inn ved at en særinteresse, for eksempel en offentlig skole, skal ha monopol på å regulere antallet. Det er uheldig i forhold til konkurranse mellom utdanningsinstitusjonene, det er uheldig for arbeidsmarkedet og det er uheldig for innovasjonen. Det er ikke slik at du må jobbe ved et institusjonsteater dersom du er utdannet skuespiller. Skuespillerutdanningen, uavhengig av om den er offentlig eller privat, norsk eller utenlandsk har i seg selv en kvalitet som er verdifull langt utover det tradisjonelle teatret, sier Paul Chaffey.

– Denne utredningen opplever jeg som et lite gufs fra en tid der man trodde man kunne lage prognoser og fremskrive seg til hvordan arbeidsmarkedet ville bli, og deretter bruke planøkonomiske grep for å utdanne akkurat riktig antall ansatte. Problemet er at det ikke alltid er slik at etterspørselen bestemmer behovet, noen ganger vil tilbudet av kloke hoder utvikle en ny etterspørsel. Gjennom innovasjon og entreprenørskap lager man tjenester ingen visste at noen trengte. Og noen ganger er det slik at teknologiutviklingen gjør at ting blir annerledes enn vi trodde. Mange trodde en periode at det var en for sterk vekst innenfor utdanning av samfunnsvitere og at vi ville ende opp med flere arbeidsløse akademikere, men det virker som også disse får spennende jobber både i offentlig og privat sektor. Det er rett og slett vanskelig å spå om fremtiden, sier Chaffey.

Kommentar fra en student

Ane Barmen er studentrepresentant ved Norsk Skuespillerinstitutt. Hun sier: - Mange anser skuespillerstudenter som naive drømmere som går blåøyde inn i en bransje de ikke vil takle fordi markedet er for tøft. Vi er ikke naive. Vi er klar over hva vi går til, og opplever at skolene er tydelige på det harde arbeidsmarkedet som venter etter endt utdanning. Jeg opplever at jeg og mine medstudenter er ivrige etter å starte egne prosjekter og jobber hardt for å nå våre mål. – Det er ikke de som velger trygt som endrer verden, sier Barmen.

Kommentar fra en tidligere student

Utredningen fremstiller det som om det eneste målet med skuespillerutdanningen er å få fast jobb ved et institusjonsteater. At det å ha en utdanning som skuespiller i tillegg kan gjøre deg til en bedre regissør, en bedre dramatiker og gi kunnskap og egenskaper som man har stor nytte av også i annet arbeid kommer ikke fram. Arbeidsmarkedet er mangfoldig - det bør mulighetene for utdanning også være, sier Unn Catodotter Fyllingsnes. Hun har arbeidet som skuespiller i Den Kulturelle Skolesekken siden hun fullførte utdanningen ved TITAN Teaterakademi i 2008. Hun har spilt i flere kortfilmer og driver også som kostymør. For tiden er hun ansatt som administrasjonssekretær på Det Norske Teatret.

Kommentar fra en produsent

Anders Graham har lang erfaring med produksjon av reklamefilm, kortfilm og spillefilm. Han jobber i Filmhuset som ble etablert i 1974. - De beste skuespillerne i Norge er fullt på høyde med de beste skuespillere i Sverige og Danmark. Problemet ligger i mellomsjiktet hvor man i Norge mangler den bredden av skuespillere som finnes i Sverige og Danmark. Derfor er det ofte de samme skuespillere som går igjen i TV-dramaer og spillefilmer. Når det gjelder reklamefilm caster man ofte i utlandet, da språket som oftest ikke er viktig, sier Graham. Det er behov for en egen skuespillerutdanning for film og TV i Norge. Skuespillerne kan gjerne ha samme grunnutdanning i bunnen, men det kreves en egen spesialisering for de forskjellige kunstuttrykkene – bl.a. film og TV, sier han.

Kontaktperson Knut Erik Beyer-Arnesen

knut.erik.beyer-arnesen@abelia.no

+47 932 42 138