Hvem er de egentlige "skolejukserne"?

I listen over såkalte "skolejuksere" står bl.a. Birralee International School i Trondheim. De sparte opp midler over flere år og pusset senere opp sin nedslitte skolebygning for at elevene og lærerne skulle få et bedre læringsmiljø. Men de gjorde en regnskapsteknisk glipp og førte de oppsparte midlene på feil måte. Utdanningsdirektoratet krevde de oppsparte midlene tilbakebetalt, selv om skolene allerede hadde benyttet midlene til elevene sitt beste. Birralee anket til Kunnskapsdepartementet. Men Kristin Halvorsen avslo anken og krevde i stedet 9,5 millioner tilbakebetalt. Dermed ble offentlig tilskudd og skolepenger som skulle komme elevene til gode i stedet inndratt av staten.

Akademiet organiserer skolene slik at de halverer de administrative kostnadene sammenlignet med tilsvarende offentlige skoler. Dette frigjør midler til mer undervisning og sikrer at en større andel av de offentlige tilskuddene og skolepengene kommer elevene til gode. Bare ved Akademiet i Drammen dreier dette seg om innsparte midler på 2,5 til 3 millioner. Men i stedet for å bifalle modellen og undersøke hvordan modellen kanskje kunne frigjøre store undervisningsressurser i de skolene hvor 97% av norske elever går, så velger Utdanningsdirektoratet i stedet for å straffe Akademiet ved å kreve tilbake nesten en million. Dette fordi de har valgt en annen måte å organisere skolen på enn den offentlige skolen. Konsekvensen blir at en mindre andel av offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Av hensyn til skolen og elevenes interesser har naturlig nok Akademiet anket avgjørelsen til Kunnskapsdepartementet.

Det er altså den tidligere kunnskapsministeren fra SV og Utdanningsdirektoratet som hindrer at alle offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode – ikke friskolene.

Friskolene kan stimulere til at de offentlige skolene blir bedre

Drammens Tidende skriver i sin leder 13. august: "Drammen er nemlig ikke bare et eksempel på at privatskoler er et populært supplement til den offentlige skolen, men at de gjør den offentlige skolen bedre."  … "Da Drammen videregående skole opprettet den såkalte forskerlinjen, var begrunnelsen svært tydelig: Skoleledelsen i fylkeskommunen uttalte den gangen at den offentlige skolen var utsatt for konkurranse fra de private skolene. De måtte konkurrere på kvalitet…"

På samme måte kan private realfagsgymnas stimulere til at de offentlige skolene gjør en ekstra innsats for å dekke det kompetansebehovet som norsk arbeids- og næringsliv etterspør. Og hva er egentlig så galt med en yrkesskole som utdanner kokker til en bransje som har underskudd av kokker? Lærlingekompaniet som står bak er eid og drevet av bransjen, og kan vise til at 98% av deres lærlinger fullfører og tar fagbrev – i motsetning til kun 33% av de som starter på yrkesfag i offentlig skole. Ved å utvikle og synliggjøre en bedre modell med økt gjennomføringsgrad kan de utøve et viktig bidrag til å løse et vesentlig samfunnsproblem.

Som kjent førte SV i regjering en politikk som stimulerte til private barnehager og syntes tom. at det var helt i orden for eierne å ta ut utbytte selv om de mottok høye offentlige tilskudd. SV sin dogmatiske motstand mot friskoler hadde vært mer troverdig dersom de hadde holdt seg til prinsippene sine – i alle fall innenfor utdanningspolitikken. Forum for Friskoler ser derfor fram til en ny og fordomsfri skolepolitikk hvor det sentrale er å løse viktige samfunnsmessige oppgaver på en best mulig måte, og ikke hvem som løser oppgavene.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 28. janaur

Kontaktperson Knut Erik Beyer-Arnesen

knut.erik.beyer-arnesen@abelia.no

+47 932 42 138