I en artikkel i Klassekampen 7. januar skriver Bjørn Vassnes at for mye teknologi i skolen kan forsinke barns språklige utvikling og gi varige skader. Han har et poeng, men bommer likevel i sin analyse. For mye av alt vil alltid være usunt, men riktig bruk av læringsteknologi kan bidra til å løse norsk skoles hovedutfordringer: Høyt frafall og for lav grad av individuelt tilrettelagt undervisning.

Den omtalte OECD-rapporten påpeker at en årsak til uteblivende resultater kan være feil eller dårlig bruk av teknologi. Det er kjernen. Vi kan ikke digitalisere skolen ved å gå fra papir til pdf, fra bok til e-bok, fra brettspill til dataspill. Vi må starte med læringsmålene og vurdere om dette best kan læres via analoge eller digitale læremidler. Det er ikke et mål at mest mulig skal digitaliseres, men at læringen skal bli best mulig.

Universitetet i Ørebro har undersøkt tre undervisningsmetoder for lese- og skriveopplæring i tredje klasse. De som hadde undervisning ved hjelp av tradisjonelle metoder kombinert med ukritisk bruk av IKT oppnådde dårligst resultater. Elever som benyttet tradisjonelle metoder oppnådde middels resultater, mens de som ble undervist ved hjelp av læringsteknologi på en pedagogisk tilrettelagt måte oppnådde 20 prosent bedre resultater enn dette.

Bare 66 prosent av guttene fullfører videregående skole, mens andel jenter er 76 prosent. Totalt er det 29 prosent av elevene som ikke har fullført videregående opplæring i løpet av fem år, og tendensen er økende, melder SSB. Dette problemet starter allerede i grunnskolen.

Spesialverktøy for elever med lærevansker kan gi både læring og opplevelse av mestring. Elever som ligger foran pensum i enkelte fag kan få reelt læringsutbytte dersom de møtes på sitt nivå.  Digitale læringsverktøy erstatter ikke gode lærere, men gir dem større muligheter for individuelt tilrettelagt undervisning. I kombinasjon med lærings­analyse kan man kartlegge elever som står i fare for å falle fra.

ICILS-undersøkelsen viser at hver fjerde norske ungdomsskoleelev mangler helt nødvendig kunnskap og ferdigheter for å kunne mestre en hverdag som blir stadig mer digitalisert. 77 prosent av skolens IKT-ansvarlige mener den største hindringen er mangelfulle digitale ferdigheter hos lærerne.

Danmarks skolesystem ligner det norske, men har kommet lenger. 37 prosent av danske lærere deltar i praksisnettverk for bruk av IKT i undervisningen, mens det tilsvarende i Norge er sju prosent. Det sier noe om ulike kulturer for samarbeid mellom lærere for å utveksle erfaringer. I Danmark rapporterer elevene at bruken av digitale læringsverktøy er tre-fire ganger høyere enn i Norge.

Danmark har også lagt til rette for et bærekraftig marked for utvikling av digitale læremidler av høy kvalitet. Staten og kommunene har et spleiselag hvor de bidrar med 500 millioner hver som skolene kan benytte til innkjøp av digitale læremidler i en treårsperiode. Dette har skapt grunnlag for konkurranse mellom leverandører av læringsteknologi om å tilby kvalitativt gode digitale læremidler.

De andre nordiske landene har utviklet en nasjonal strategi for å ta i bruk læringsteknologi. Det må også Norge gjøre. To konkrete tiltak kan utløse det store potensialet for tilrettelagt pedagogisk bruk av læringsteknologi:

For det første trengs det en kompetanseheving. Norske lærere må lære hvordan de bedre integrerer digitale læremidler i undervisningen, og hvordan de skal bruke systemer for oppfølging av hver enkelt elev. Det stiller krav til lærerhøyskolene.

For det andre må det legges til rette for et bærekraftig marked i utvikling av digitale læremidler som stimulerer til innovasjon og god kvalitet. Dagens offentlige monopol for videregående skoler må erstattes med en modell som åpner for de mange dyktige pedagogiske utviklingsmiljøene i Norge. Dette vil bidra til at norske elever får et stadig bedre tilbud, og bidra til å videreutvikle en ny norsk vekstnæring med globalt eksportpotensial.

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 14. januar 2016

Kontaktperson Knut Erik Beyer-Arnesen

knut.erik.beyer-arnesen@abelia.no

+47 932 42 138