«En av de største utfordringene er de stringente rammene som settes for skolen. Fagplaner, læreplaner, målinger og evalueringer. Det gis veldig lite rom til fleksibilitet og eksperimentering. Jo mer regler, jo mindre rom for kreativitet.

»

Det er ikke lenger noen politisk uenighet om kunnskapsskolen. SV adopterte Høyres kunnskapsløft når de entret regjeringskontorene. Nyanseforskjellene går heller på vektleggingen av hva skolen i tillegg skal bestå av. SV snakker varmt om lekeskolen. Høyre vil tilbake til puggeskolen, og FrP er mest opptatt av oppdragerskolen. Utover det er alle enige om at alle barn må ha basisferdigheter i å lese, skrive og regne når de går ut av skolen. De skal ha kunnskap. Problemet er at kunnskap ikke lenger er nok.

Imagination is more important than knowledge, sitat Albert Einstein. På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har nok det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig…

Stadig færre ting av det som vi tidligere anså umulig, er blitt mulig. Dette er resultat av imagination – eller på godt norsk: fantasi og kreativitet. Dette følger av at ulike kunnskaper settes sammen til en ny ide. Verdien av kunnskap alene derimot, faller. Vi trenger ikke gammel kunnskap. Vi trenger nye ideer.

Kreativitet må være til stede i alle bransjer og alle yrker hevder svenske Fredrik Härén. Han tar opp igjen Einstein sitt gamle sitat: Fantasi /kreativitet er viktigere enn kunnskap.

Kunnskap får du kjøpt fra Kina, India og andre asiatiske land for 18 kroner i timen. Og de har mye av det – både i folk og i mengder. Det vi trenger mer av er nyskaping – evnen til å ta i mot, og ta i bruk ny kunnskap.

Samtidig kan du ikke være kreativ uten kunnskap. Du behøver både kunnskap og informasjon for å være kreativ. Det er derimot ingen forutsetning for kreativitet.

Alle barn er født som kunstnere, sitat Picasso. Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, sier kreativitetsekspert Sir Ken Robinson. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode.

- Den opprinnelige målsettingen med utdanning var å produsere universitetsprofessorer. Det er noe underlig ved disse skapningene. De bor inni hodet sitt og med vekt på en side. Kroppen er bare et transportmiddel for hodet deres, sier samme Robinson.

Barn har en ekstraordinær evne til å innovere. Alle barn har talent, og dessverre ødelegger vi mange av dem. Jeg vil påstå at vi trenger like mye kreativitet i utdanning som vi trenger opplæring i å lese og skrive. Kreativitet bør behandles med samme status.

Det er noe fundamentalt galt med vårt utdanningssystem! Og da er det ikke mangelen på kunnskap som er det mest alvorlige etter mitt syn. Ingen vet hva som vil skje om fem års tid – likevel skal vi utdanne barn for denne framtiden. Da er ikke kunnskap alene tilstrekkelig.

Misforstå meg rett. Jeg mener det er mye bra med dagens skole. Vi må bare gjøre den, og ikke minst folka den huser, elever og lærere, i stand til å finne svar på morgendagens utfordringer.

Allerede i dag ser vi noen urovekkende tendenser. Et skyhøyt frafall fra videregående skole – unge menn som starter sin karriere i arbeidsledighet. Dernest har finanskrisen sendt mange unge menn under 25– uten formell kompetanse – fra industrien ut i arbeidsledighet. For mange i disse gruppene ble skolen for teoritung. De ønsket bare å lære noen verktøy som de kunne ta i bruk til nyttig arbeid.

En av de største utfordringene er de stringente rammene som settes for skolen. Fagplaner, læreplaner, målinger og evalueringer. Det gis veldig lite rom til fleksibilitet og eksperimentering. Jo mer regler, jo mindre rom for kreativitet.

Vi må ha en kunnskapsskole som også bevarer, og stimulerer barnas kreativitet.

Fordi den kreativiteten er hva arbeidslivet etterspør, uansett yrke og bransje. Fordi gårsdagens kunnskap kan ikke svare på morgendagens utfordringer. Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.

Vi må ha en skole som gir opplevelsen av mestring for flere elever.

Målet må være en skole ikke bare for alle, men som ivaretar alle og deres forskjellighet. For å oppnå det må vi innføre en utvidet forståelse av den mangfoldige intelligensen. De fleste lærere er kjent med at vi alle har ulike læringsstrategier – at vi har foretrukne sansekanaler hvor vi tar inn kunnskap: Visuell, Auditiv og Kinestetisk, eller taktil som sistnevnte også blir omtalt som. Kunnskapen om denne forskjelligheten må bevege seg fra pedagogikken og inn til å bli praksis i alle læringsaktiviteter i klasserommet.

Vi må ha en kunnskapsskole som gir barna kunnskap og kompetanse.

Kunnskap er kort sagt å kunne noe (ofte faktaorientert), mens kompetanse handler om å kunne anvende kunnskapen (ferdigheter). I det ligger også erkjennelsen av at det hjelper lite om du har all verdens kunnskap. Uten kompetanse om hvordan kunnskapen kan utnyttes vil den forbli død. Kompetanse sikrer en levende kunnskap.

Jeg vil hevde at kunnskap uten kompetanse er som detaljer uten sammenheng.

Jeg avslutter ikke med fasitsvaret - heller med spørsmålet: Hvordan kan vi bedre ivareta elevenes kreativitet og læring?
 

Kontaktperson Hilde Widerøe Wibe

hilde.wibe@abelia.no

+47 481 31 153