I valgkampen skrøt statsministeren av sin drømmelærer, og det snakkes ukentlig om Pisa testen og hvor lavt norske elever presterer i matte, realfag eller norsk. Fokuset på det realfaglige kunnskapsnivået i skolen er valid, men vi lurer på hvorfor ingen spør om hvordan det står til med det kreative ferdighetsnivået til norske barn? Hvorfor er det ingen som trekker frem sin formgivningslærer som drømmelæreren?

Aftenposten har i flere artikler denne uken avslørt at gode kunstfagslærere i grunnskolen er en mangelvare og at deres formelle utdannelse innen kreative fagområder er svært lav. I grunnskolen skal man tilegnes basiskunnskaper, og det stilles krav til gode mattelærer. De samme kravene bør gjelde for læreren hvis arbeid er å stimulere den kreative delen av et ungt menneske. Kunstfagene kan ikke bli en eventuelt-post på rektors agenda. Fagene er for viktige for det.

Øvelse innen kreative fag stimulerer barn til å tenke selvstendig, bli mer innovative og dermed se nye løsninger og andre koblinger. Musikk, kunst og formgivning stimulerer andre sanser, og kanskje viktigst, - det øver øyet for estetikk. Steve Jobs var først og fremst et teknisk geni, men grunnleggende hadde han forståelsen for at designprosessen styrker produktets markedsposisjon. I dag har ”alle” eplet i hånden.

Norske utdanningspolitikere ser ofte til Finland som det gode eksempel på vellykket utdanningspolitikk. Landet som etter bruddet med Sovjetunionen over natten nærmest gikk konkurs, og som i løpet av få år gjenoppsto nettopp grunnet koblingen mellom kreativitet og teknologi. Dette er grunnmuren i Aalto-Universitetet i Helsinki. Deres faglige styrke er tverrfagligheten, hvor de har utviklet nye ledelsesformer som kombinerer økonomi, teknologi og design. De mener dette er den ledelseskompetansen man vil trenge i fremtiden.

Abelia håper derfor kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ikke glemmer kreativitet i sitt regnestykke. Kunstfagene må tydeliggjøres, og styrkes. Alle barn kan ikke bli Ole Bull, men vi må sende dem ut av grunnskolen med et størst mulig repertoar av kunnskap.

I fremtiden vil et kunnskapsbasert Norge trenge alle former for kompetanse kombinert. Ingeniøren må også tenke estetikk og utforming i utvikling av innovative produkter og løsninger. Oljen varer ikke evig og vi må som Finnene koble den teknologiske utviklingen vår mot kreativ gründerkultur for å styrke fremtidens næringsliv. I samhandlings og tverrfaglighetens navn slår vi et slag for både matematikk og estetikk.

 

Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 12.mars 2014. 

Kontaktperson Gisle Mariani Mardal

gisle.m.mardal@abelia.no

+47 480 95 146