Dette er saken:

• 18. mars la NHO frem sitt Kompetansebarometer for andre året på rad
• Undersøkelsen er gjennomført av NIFU
• Undersøkelsen viser at det fortsatt er et stort og udekket kompetansebehov i næringslivet
• 9 av 10 bedrifter ønsker tettere samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner

Under fremleggingen av NHOs Kompetansebarometer 18. mars, kunne Kristin Skogen Lund fortelle at 6 av 10 bedrifter oppgir at de har et udekket kompetansebehov. Hver 5. bedrift sier de har måttet redusere sin virksomhet grunnet kompetansemangel. - Det har ikke Norge råd til, sier Skogen Lund.

- Trenger en omstillingsdyktig befolkning

For de aller største bedriftene som deltok i undersøkelsen er også høyere utdanning vesentlig. - Det er gjennom investeringer i høyere utdanning, forskning og innovasjon vi kan legge grunnlaget for Norges omstillingsevne, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia. At enkelte bedrifter nå opplever at det er enklere tilgang på kvalifisert arbeidskraft, gjør det ikke mindre viktig å tenke langsiktig. En høyt utdannet og omstillingsdyktig befolkning er blant Norges sterkeste konkurransefortrinn. Grunnlaget for at vi også har det fremover legges nå, sier han.

Teknologi vil være en nøkkelspiller fremover. Derfor har Abelia i sitt innspill til statsbudsjettet 2016 kommet med følgende forslag:

  • En økning i antall studieplasser innenfor informatikk ved de sentrale universitetene med minst 25 prosent innen 2016 og 50 prosent innen 2019. Estimert kostnad for dette er 40-45 millioner kroner i statsbudsjettet for 2016.

Ønsker tettere samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner

Videre sier hele 9 av 10 bedrifter at de tror et tettere samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner vil øke kvaliteten på utdanningene. – Dette er oppsiktsvekkende tall, sier Skogen Lund, og vi må selv ta en del av ansvaret for å bedre dette samarbeidet, slik at vi på sikt får på plass den kompetansen næringslivet etterspør.

Kunnskapsministeren var helt enig i at et tettere samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner er viktig. – Jeg støtter alle forslag som kan bringe næringsliv og utdanning tettere sammen, sa Torbjørn Røe Isaksen.

Videre viser undersøkelsen at mange bedrifter har behov for fagskoleutdanning. Kunnskapsministeren mener likevel at enda flere bedrifter burde etterspørre denne kompetansen. Mange vet ikke hva en fagskole er, og her må vi være flinkere i synliggjøring og fremstille fagskolen som en attraktiv karrierevei, sier han.

Felles poengsystem mellom fagskole, høyskole og universitet

- Det er meget positivt at Kunnskapsministeren trekker fram behovet for å synliggjøre og framstille fagskoleutdanningen som en attraktiv karrierevei, sier Knut Erik Beyer-Arnesen, styreleder i Forum for fagskoler. For å komme dit må det sikres en bærekraftig og forutsigbar finansiering, men aller mest må det etableres fleksible overganger fra fagskole til høyskole- og universitetsutdanning. Kompetanse fra fagskoleutdanning må anerkjennes på tilsvarende fagområder. På disse områdene har vi fortsatt en lang vei å gå. Et felles poengsystem mellom fagskole, høyskole og universitet, slik de har i mange andre europeiske land – vil være et viktig skritt på veien, sier han.

Sentrale funn og konklusjoner fra Kompetansebarometeret 2015:

  • Stort og udekket kompetansebehov. Omtrent samme nivå som i 2014
  • Flest bedrifter foretrekker kompetanseheving internt. Men nettbaserte løsninger vil øke sannsynligheten for mer formell kompetanseheving
  • Stort behov for ansatte med yrkesfag og fagskole – på tvers av landsforeninger, regioner og bedriftsstørrelse
  • Behovet for ansatte med høy utdanning øker markant med bedriftens størrelse
  • Ingeniørenes fagretning er viktigste faktor ved ansettelser. Lærested vektlegges mindre
  • Behov etter type yrkesfag og ingeniørfag varierer betydelig med landsforening og bedriftsstørrelse

Les alt om NHOs Kompetansebarometer 2015 her

Kontaktperson Knut Erik Beyer-Arnesen

knut.erik.beyer-arnesen@abelia.no

+47 932 42 138