I mai i år dro Abelia sammen med våre medlemmer BI, Campus Kristiania, Noroff, Akademiet og flere andre norske bedrifter og organisasjoner til San Fransisco for å finne ut av dette. I samarbeid med Innovasjon Norge hadde vi utarbeidet et spennende program hvor vi fikk anledning til å treffe professorene ved Stanford og Berkeley som hadde startet hele MOOC-bølgen (Massive Open Online Courses) som nå skyller over hele verden. Det startet med en professor ved Stanford som bestemte seg for å legge ut et av kursene sine ut på nettet. Han hadde 100 studenter, og tenkte at nå vil han kanskje få 1000. I stedet fikk han 100.000!

Da skjønte de at de rørte ved noe som hadde et meget stort potensiale. Flere andre professorer fulgt opp med flere kurs, og etter bare 2-3 måneder startet de opp et eget selskap – Coursera – som i løpet av kort tid utviklet en leveringsplattform som har til formål å publisere og drifte kursene. Vi hadde gleden av å treffe en av grunnleggerne – professor Daphne Koller. Deres hovedsamarbeidspartner er Harvard. I løpet av mindre enn et år så har de etablert samarbeidsavtaler med nærmere 70 av de beste universitetene i verden og har nå 3,4 millioner studenter.

Foruten Daphne Koller så hadde vi også gleden av å treffe og gå i dialog med professorene Keith Devlin, Mitchell Stevens og Yoav Shoham fra Stanford, samt prorektor Christopher Edley ved Berkeley. Alle er helt sentrale i utviklingen av MOOC. De kunne fortelle oss at deres ambisjonsnivå gikk langt ut over å legge ut forelesninger på nettet. De var allerede godt i gang med å utvikle medierike nettkurs som tok i bruk metoder for å skape interaktivitet, gi automatiske tilbakemeldinger og legge til rette for samarbeidslæring.

For eksempel så hadde de utviklet metoder og systemer for at elevene kunne evaluere hverandres oppgaver. Det bidrar i seg selv til en utvidet refleksjon over sitt eget arbeid og læring. Samtidig så blir de presentert for flere alternative løsningsalternativer og forklaringsmodeller som gir økt forståelse av kunnskapen som er ervervet. Basert på egne erfaringer og de enorme datamengdene de hadde til disposisjon så går denne utviklingen meget raskt, og metodikken og systemene utviklet seg fra måned til måned.

De kunne også fortelle at ved å ta i bruk disse kursene ovenfor sine egne campusstudenter så oppnådde de langt bedre faglige resultater. På et kurs ved Berkeley ble andelen studenter med karakteren C redusert fra 40% til kun 9%. De benyttet seg da av en såkalt "flipped classroom" modell hvor studentene i stedet for å følge de tradisjonelle forelesningene gjennomgikk nettkurset fra PC'en sin. Det frigjorde tid slik at studentene og professorene kunne gå mer aktivt inn i lærestoffet og problemstillingene når de møtte til undervisning på campus.

Foruten Coursera er også UDAcity og EdX store aktører med systemer for å levere MOOC-kurs. Vi møtte også representanter for edX som er etablert gjennom et samarbeid mellom Berkeley og MIT. De kunne fortelle at de nå hadde samarbeid med 13-14 anerkjente universiteter, men hadde ambisjoner om å utvide dette til over 30 i løpet av året.

Vi spurte Daphne Koller hvem som eventuelt blir taperne når MOOC-bølgen når ut til stadig flere studenter i stadig flere land. Svaret var at taperne blir de som ikke forholder seg til denne nye måten å organisere og tenke utdanning på.
Våre Abelia medlemmer var derfor naturlig nok nysgjerrig på hvilke forretningsmodeller bl.a. Stanford, Berkeley, Coursera og edX la opp til, hvordan rettighetsproblematikk ble håndtert og hvilke rolle eventuelt norske utdanningsinstitusjoner kunne spille i en slik sammenheng.

Det kom da raskt fram at de var opptatt av hvordan utviklingen og drifting av MOOC skulle finansieres og være økonomisk bærekraftig. De vurderte bl.a. å ta betalt for de digitale læremidlene, kursbevis, karakterutskrifter og ekstra lærerstøtte. De var også åpne for å samarbeide med f.eks. norske høyskoler og universiteter gjennom å gi dem tilgang til system og innhold som de kunne bruke i sine utdanningstilbud mot en eller annen form for avgift. Samtidig var de veldig tydelige på at de aldri ville tillate en annen utdanningsinstitusjon å gi "credit" (studiepoeng) for sine kurs. Det ga de kun til egne studenter. Når det gjaldt rettighetsproblematikk så var de tydelig på at dette var krevende, og at de brukte mye tid på å avklare dette – også internt ved de enkelte universitetene. Dette har aktualisert forholdet mellom professorene og det universitetet de arbeider ved mht. hvem som sitter på rettighetene eller hvordan de skal fordeles. Noen spådde at man i løpet av det kommende året ville oppleve den første "rocket-star" professor som tjente millioner på å selge sine egne kurs.

Besøket ga mersmak. I samarbeid med deltakerne vil derfor Abelia følge opp og se nærmere på muligheten av å etablere et felles FoU/markedsutviklingsprosjekt. Da kan de bli aktuelt med et samarbeid med f.eks. Berkeley, og kanskje en eller annen form for støtte fra Innovasjon Norge eller Forskningsrådet.

Vi var så heldig å få tilgang til et strateginotat av Yoav Shoham fra Stanford som trekker noen mulig veier videre.

Kontaktperson Knut Erik Beyer-Arnesen

knut.erik.beyer-arnesen@abelia.no

+47 932 42 138