Til tross for et marked på 600.000 norske elever mener oppstartsmiljøet, som blant annet har bidratt til suksessene Dragon Box og KAHOOT, at det er for tidkrevende å forholde seg til det norske skolesystemet og deres innkjøpsrutiner.

- Vi skulle gjerne sett at den norske skolen var den første kunden, men vi ser at det veldig ofte er lettere å selge direkte til foreldre. Dragon Box har nylig besluttet å ansette egne selgere for å selge til skolen, men utvikler heller standardløsninger som skoler og lærere kan kjøpe direkte, sier Assev.

Les også: #Teknoåret15, Rolv Assev, StartupLab

Torsdag var han blant innlederne på Abelias frokostmøte om læringsteknologi i Næringslivet Hus. Der var også Yngve Lindvig fra Conexus, som er enig i at det er store forbedringsmuligheter.

- Vi er kommet ganske langt på villspor når myndighetene mener at entreprenørskap er en tidstyv i skolen. Elevene lærer mye mer utenfor enn i skolen, og selv om vi har gitt pc-er til alle elever, går resultatene likevel tilbake. Problemet er at skolen er i ferd med å bli irrelevant, sier Lindvig.

Han mener vi burde finne frem den generelle læreplanen som mange andre land ville lære om på 1990-tallet, og se hvordan vi kan bruke den bedre.

Lindvig etterlyste også et tettere samarbeid mellom aktører som jobber med læringsteknologi.

- I Norge er det ikke nok samarbeid mellom aktørene innenfor læringsteknologi, og det er noe Abelia burde se nærmere på. Vi kommer ingen vei hvis alle på dette området lukker sin informasjon uten å dele erfaringer. Samtidig må vi se på hvordan markedet fungerer. Hvis målet er å skape et best mulig økosystem for læring, må vi ha mer samarbeid og mindre monopolvirksomhet, sier Lindvig.

Les også: Mindre frafall med læringsteknologi

Alexander Henriksen i Gyldendal mener nye verktøy gjør det mulig å gi den enkelte elev oppgaver tilpasset sitt nivå.

- Det gir økt mestring, bedre læring, og frigjør tid for lærerne til individuell oppfølging av elevene. Elevene produserer også store mengder data av ulike slag, men det har ikke vært noe system for å fange opp disse dataene for å bruke de konstruktivt i skolearbeidet, sier Henriksen.

Han mener digitale verktøy må være kvalitativt bedre enn analoge læremidler langs tre akser:

- Effektivisering for læreren, motivering av eleven og bedre differensiering. Her kan digitale læremidler bidra kraftig, sier Henriksen.

I sitt åpningsinnlegg var Håkon Haugli i Abelia opptatt av potensialet for et bedre marked for læringsteknologi.

- Norske bedrifter lykkes godt med å selge ettertraktet læringsteknologi i andre land, men er i altfor liten grad partnere for norske skoler. Skal vi lykkes internasjonalt, må vi også lykkes i hjemmemarkedet. Det er mye å lære av Danmark, som har valgt en helhetlig, tverrfaglig og fleksibel modell for introduksjon av nye læremidler, sier Haugli.

Han mener det gir like lite mening å snakke om edtech som teknologi som det er å diskutere papir og blyant.

- Det viktige er å se hva vi kan bruke det til, og hvilke verktøy som kan løse utfordringene vi har i skolen, som frafall og for lite individuelt tilpasset undervisning. Skal vi ha verdens beste skole må vi også ha de beste læringsverktøyene, sier Haugli.

Frokostmøtet om læringsteknologi ble avrundet med en politisk debatt mellom Marianne Aasen (Ap), Bente Thorsen (Frp), Kristin Vinje (H) og direktør for utdanning Erling Lien Barlindshaug i KS.

Kontaktperson Knut Erik Beyer-Arnesen

knut.erik.beyer-arnesen@abelia.no

+47 932 42 138