Nærings- og handelsminister Trond Giske har uttalt at dersom offentlige anskaffelser stimulerer næringslivet til å utvikle nye løsninger, vil det gi bedre tjenester til innbyggerne, en mer effektiv offentlig sektor og et mer lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Paradoksalt nok er imidlertid hovedregelen for offentlige anskaffelser at leverandørene ikke får konkurrere om å tilby de beste og mest innovative løsningene.

Årsaken er å finne i hvordan anskaffelsene blir gjennomført. Oppdragsgivere etterspør ikke en løsning på et behov, men derimot en beskrevet vare eller tjeneste. Leverandørene får dermed ikke mulighet til å vise ulike løsninger, fordi produktet allerede er definert. I følge en utredning foretatt av de fire helseregionene er det vanlig at oppdragsgivere spesifiserer krav med utgangspunkt i allerede kjente produkter og tjenester, fordi det oppleves arbeidskrevende å tilpasse seg nye løsninger. Det offentlige motarbeider på denne måten innovasjon og bedre løsninger. Ved å åpne for alternativer gjennom å oppstille krav til ytelse eller funksjon, vil leverandørene konkurrere om den klokeste måten å oppfylle det offentliges behov.

Ulike studier på området viser at utviklingen har gått i retning av at offentlige oppdragsgivere benytter stadig mer detaljerte kravspesifikasjoner. Likevel er det bred enighet om at slike kravspesifikasjoner hindrer innovasjon og nye løsninger. Dette gjelder særlig innenfor tjenesteleveranser og mer kompliserte vare- og utstyrsleveranser hvor utviklingshastigheten er høy. Ernst & Young gjorde i 2010 en analyse av gjennomførte funksjonsanskaffelser for Udbudsrådet i Danmark. Analysen viser en klar sammenheng mellom funksjonsanskaffelser og innovasjon, og påpeker at en av de viktigste fordeler ved å benytte funksjonskrav er at de fokuserer på resultater og bestillers behov i stedet for aktiviteter og krav til prosess. Det øker muligheten for at få mer verdi for pengene. Vider vil det sikre at offentlig sektor får tilgang til markedets nyeste kunnskap og løsninger.

Mye tyder på at det reviderte anskaffelsesdirektivet som skal tre i kraft i 2014 vil få en «apply or explain» regel for alternative tilbud. Det betyr at oppdragsgiver må akseptere alternative forslag med mindre det kan anføres en god grunn for å nekte. Europaparlamentet er svært opptatt av at alternative tilbud er en meget kostnadseffektiv måte å få frem bedre og ofte mer innovative løsninger. F.eks. kan en leverandør foreslå å bruke andre materialer eller en annen teknologi enn det oppdragsgiver har bedt om.

Å få frem de beste idéene er ikke bare viktig for optimal løsning av det offentliges behov, men etterspørselen etter slike løsninger kan også være avgjørende for konkurransekraften til leverandørene. Professor Clayton M. Christensen ved Harvard University betegner det som «innovatørens dilemma» å legge for stor vekt på kundens nåværende behov og for liten vekt på å forberede fremtidig etterspørsel. Det vil uunngåelig lede til at selskapene kommer på etterskudd i utviklingen.

Opplysningsrådet for veitrafikk konkluderte nylig med at det er 6800 km for mye riksvei. Når Statens vegvesen bygger vei har rådgivende ingeniører alt for liten påvirkning på trasevalg og andre viktige forhold. Et eksempel til etterfølgelse er ny motorvei vest for Kristiansand hvor Norconsult foreslo å bygge tunnel i stedet for å la trafikken gå i dagen som planlagt. Det resulterte i en besparelse på 120 mill. kr, store besparelser for det ytre miljø i form av reduserte støytiltak og bedret bomiljø i et tettbebygd område, samtidig som det frigjorde verdifulle arealer som kunne selges til det lokale næringslivet.

I stortingsmeldingen "Morgendagens omsorg" som Regjeringen akkurat har lagt frem, beskrives utfordringene knyttet til at mange ønsker å bo hjemme lenger. Her kan en viktig del av velferden sikres ved bruk av teknologi, som sensorer, trygghetsalarm og GPS-sporing. Dette vil igjen kunne frigjøre opp mot 40 000 stillinger. Dersom 15-25 prosent kan bo lenger hjemme i stedet for å flytte på institusjon, betyr det innsparinger på 12-20 milliarder kroner i 2030. Mer bruk av teknologi betyr flere hender til de som trenger omsorg. Det handler ikke bare om penger spart, for mange eldre betyr det mye for livskvaliteten å kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Abelia håper at strategien for innovasjon i offentlige anskaffelser, som Regjeringen la frem i februar, skal medføre en dreining fra å levere hyllevare til laveste pris mot å løse et samfunnsbehov. Gode løsninger gir bedre ressursutnyttelse.

Kronikken sto på trykk i Finansavisen lørdag 22. juni

Kontaktperson Tore Frellumstad

tore.frellumstad@abelia.no

+47 23 08 80 92