Konsekvensen av slik straff kunne være mer enn en halvering av omsetningen med påfølgende dramatiske konsekvenser.

Straff

Foretaksstraff for korrupsjon medfører i utgangspunktet at en leverandør utlukkes fra alle oppdrag for offentlige oppdragsgivere. Dermed vil det for mange selskaper kunne ha fatale konsekvenser å bli dømt for korrupsjon. I saken som Høyesterett behandlet hadde konsulentselskapet en omsetning på 3,2 mrd kr i 2012 hvorav 60% var oppdrag for det offentlige. Med andre ord sto man overfor risiko for å miste en omsetning på nær to milliarder kroner. Dette illustrerer hvordan foretaksbotens størrelse i mange tilfeller er nærmest uten betydning i forhold til virkningen av å bli utestengt fra offentlige oppdrag.

Selvrenselse

Høyesterett uttalte at de konsekvenser foretaksstraff for korrupsjon kan få gjennom utestengelse  fra offentlige oppdrag i utgangspunktet er uten betydning for avgjørelsen om straff skal idømmes. Dermed slås det fast at det ikke er noen direkte sammenheng mellom reglene om utestengelse i anskaffelsesforskriften og reglene om korrupsjon i straffeloven. En annen løsning ville også lett føre til en utilsiktet forskjellsbehandling mellom leverandører som har en stor del av omsetningen fra det offentlige og de som i hovedsak har private kunder. Likevel legger Høyesterett til grunn at det alminnelige prinsipp om forholdsmessighet gjelder og viser i den anledning både til betydelig tap oppstått ved midlertidig utestengelse fra Verdensbanken og eventuell fremtidig utestengelse fra offentlige anskaffelser. Det betyr at det likevel er en sammenheng mellom utestengelsesreglene og reglene om foretaksstraff for korrupsjon.

Reglene om utestengelse angir ingenting om hvor lenge leverandøren skal være utestengt og enda viktigere - bestemmelsen er også taus om det dømte selskapets muligheter til å gjøre noe selv for å gjenvinne tilliten og oppheve utestengelsen. Begge deler er overlatt til oppdragsgivers skjønn. Spørsmålet er om selskapet kan delta i konkurranser dersom det har iverksatt selvrensende tiltak for å rydde opp og innført aktiviteter for å hindre korrupsjon i fremtiden. Finnes det en skjærsild som kan lede til gjeninntredelse på konkurransearenaene?

I henhold til EU-retten skal medlemsstatene ta hensyn til selvrensende tiltak når disse viser at tvilen om leverandørens faglige integritet, solvens og pålitelighet er fjernet. Høyesterett la vekt på at konsulentselskapet har foretatt flere tiltak for å forhindre korrupsjon. Blant annet er det vedtatt nye retningslinjer hvor korrupsjon er behandlet og det er gjort organisatoriske tiltak. Videre er selskapets egen reaksjon av betydning. I dette tilfellet var det gjennomført både intern og ekstern gransking og alt underlagsmateriale ble stilt til disposisjon for påtalemyndigheten.

Frifinnelse

Konsulentselskapet ble etter en helhetsvurdering frifunnet av Høyesterett. Selv om selvrenselse ikke var avgjørende, var det et moment når alle forhold ble veiet opp mot hverandre.

Både hensynet til alminnelig rettsfølelse og ikke minst reelle behov tilsier at selvrensende tiltak må vurderes ved utestengelse. De som forbedrer seg bør behandles annerledes enn de som fortsetter som før. Etter min oppfatning er det viktig at utestengelse først og fremst skal beskytte oppdragsgivere mot uærlige leverandører og ikke ha som formål å være en ytterligere straff i tillegg til foretaksstraffen. Dermed blir det også viktig at leverandører som er dømt gis anledning til å bevise at man har ryddet opp og at formålet med utestengelse ikke lenger er til stede.

Saken sto på trykk i Teknisk Ukeblad 19. september 2013

Kontaktperson Tore Frellumstad

tore.frellumstad@abelia.no

+47 23 08 80 92