Det gjelder både klima, urbanisering, arbeidsliv, helse og mye mer. Men mange av svarene som er nødvendig for å løse disse utfordringene finnes ikke i dag. For å lykkes, kreves det mot til å løfte seg og etterspørre løsninger som ikke finnes på behov som allerede er til stede. Repetisjon gir ikke nyskapning.

Årlig handler det offentlige for 400 mrd kroner og ingen har større markedsmakt og dermed mulighet til å drive frem innovasjon enn det offentlige.

Men som Roar Jacobsen, Sven A. Haugland, Jon B. Sande og Oddgeir Hvidsten påpeker i DN 27. januar, er samarbeidsformer et hinder for å optimalisere innkjøpene. Den praktiske hovedregelen for offentlige anskaffelser er at leverandørene ikke får konkurrere om å tilby de beste og mest innovative løsningene. Årsaken er å finne i hvordan anskaffelsene blir gjennomført og er ikke et resultat av begrensninger i regelverket. Oppdragsgivere etterspør ikke en løsning på et behov, men derimot en beskrevet vare eller tjeneste. Leverandørene får dermed ikke mulighet til å konkurrere om den beste løsningen, fordi produktet allerede er definert. Det er imidlertid mulig å benytte forhandlinger og andre modeller i regelverket som håndterer de utfordringene som tas opp i innlegget.

En viktig forutsetning for optimale løsninger er dialog mellom oppdragsgiver og leverandør. Når oppdragsgivere likevel velger "armlengdes avstand-transaksjoner" kan det utelukkende skyldes to årsaker; manglende evne eller manglende vilje. Enten forstår ikke oppdragsgiverne hvilke muligheter som finnes eller så mangler de mot til å gå nye veier.

Å få frem de beste idéene er ikke bare viktig for optimal løsning av det offentliges behov, men etterspørselen etter slike løsninger kan også være avgjørende for konkurransekraften til leverandørene. Professor Clayton M. Christensen ved Harvard University betegner det som «innovatørens dilemma» å legge for stor vekt på kundens nåværende behov og for liten vekt på å forberede fremtidig etterspørsel. Det vil uunngåelig lede til at selskapene kommer på etterskudd i utviklingen.

Betydningen av innovasjon kan beskrives med følgende eksempel: Mange eldre ønsker å bo hjemme lengre, noe som kan muliggjøres ved bruk av teknologi, som sensorer, trygghetsalarm og GPS-sporing. Teknologien kan frigjøre 40 000 stillinger dersom 15-25 prosent bor hjemme lenger, noe som gir innsparinger på 12-20 milliarder kroner i 2030. Mer bruk av teknologi betyr både flere ledige hender og mer innovasjon.

Ved å konkurrere om de beste idéene brukes de samme pengene to ganger – optimal leveranse og økt innovasjonsgrad.

Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv onsdag 29. januar

Kontaktperson Tore Frellumstad

tore.frellumstad@abelia.no

+47 23 08 80 92