Ingen innkjøper har større markedsmakt enn det offentlige. Årlig handles det varer og tjenester fra ulike private virksomheter for 400 milliarder norske kroner. Ved å stille krav til innovasjon, kan det offentlige bruke de samme pengene to ganger. 

Det er særlig interessant å se på hvordan pengene benyttes fordi det offentlige forvalter fellesskapets midler. Stort sett all offentlig virksomhet er underlagt lov om offentlige anskaffelser. Loven skal bidra til økt verdiskaping i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk.

I Norge bidrar kunnskapsbaserte virksomheter til en stor del av verdiskapingen både i privat og offentlig virksomhet. Dette vil etter all sannsynlighet øke i fremtiden. Kunnskapsbaserte tjenesteytere bidrar i stor grad også til produktinnovasjoner. Eksempler på dette er arkitekter og ingeniører som stiller krav til bygningsmaterialer slik at det kan sikre optimal termisk komfort, gode lysforhold, luftkvalitet og akustiske ergonomiske forhold. Videre bidrar innovasjonen til å nå klimamålene, redusere ressursbruk og oppnå andre viktige målsettinger.

Kortsiktig økonomisk perspektiv og fokus på lav pris gir ikke nødvendigvis optimale løsninger, og bidrar heller ikke til økt verdiskaping. Særlig gjelder dette når innkjøpene forventer innovasjon og utvikling av nye løsninger.

Det må kunne forutsettes at det offentlige har tilstrekkelig innkjøpsfaglig kompetanse til å få en best mulig leveranse for pengene. Det er et minimumskrav. Men det burde også forventes at det offentlige benytter sin markedsmakt og felleskapets økonomi til å oppfylle andre samfunnsmessige målsettinger. Kjøp av en vare eller tjeneste utløser en rekke effekter som nødvendigvis ikke definerer ytelsen, men som likevel har en stor positiv betydning for andre områder. Regjeringen har f.eks. uttalt at den vil benytte regelverket for offentlige anskaffelser til å påvirke etisk handel og det er selvfølgelig viktig. Like naturlig burde det være at det offentlige går foran for å øke innovasjonsgraden i anskaffelsene. Det kan allerede gjøres innenfor dagens regelverk, men det kan likevel være naturlig å legge inn sterkere føringer eller forpliktende bestemmelser for å understreke viktigheten. I EU er man nå i ferd med å avslutte arbeidet med å modernisere anskaffelsesregelverket. Her har det vært en uttalt målsetting at den økonomiske utvikling skal fremmes gjennom at det investeres i innovative varer og tjenester.

Det offentlige skal uansett bruke nær 400 milliarder årlig av felleskapets midler på kjøp av varer og tjenester. Ved å stille krav til innovasjon får man ikke bare varer og tjenester som det er behov for, men det bidrar samtidig til å øke innovasjonsgraden. Eller sagt på en annen måte: Ved å stille krav til hva som skal kjøpes, brukes de samme pengene to ganger – optimal leveranse og økt innovasjon.
 

Kontaktperson Tore Frellumstad

tore.frellumstad@abelia.no

+47 23 08 80 92