I Finansavisen 9. februar mener Bente Hagelien i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) at man får bedre IKT-anskaffelser ved å revidere Statens standardavtaler (SSA). Difi har ikke mindre enn 11 ulike avtaler som skal regulere kjøp av IT og IT-rådgivning, og disse avtalene er dels overlappende og dels avvikende. Strategien synes å ha vært at det skal utarbeides en ny avtale hver gang det dukker opp et nytt behov eller ny teknologi. Dette er en foreldet og irrasjonell måte å utvikle avtaler på.

Abelia har foreslått at Difi skal overlate utarbeiding av nye avtaler til Standard Norge som en nøytral part, slik det gjøres på andre områder. Difi er en part med klar egeninteresse, og er derfor ingen garantist for effektive avtaler.

En reel forenkling ville være å fornye og forbedre avtaleteknikken slik at de juridiske kontraktsvilkårene reguleres i én standardkontrakt, mens innholdet i leveransen beskrives i en egen ytelsesbeskrivelse. Det innebærer at for eksempel valg av løsning, programvare og maskinvare håndteres for seg, mens pris, fremdrift, risiko og sanksjoner reguleres for seg.

En slik modell er mer robust fordi utviklingen på IKT-området er langt raskere enn den juridiske utviklingen, og partene kan derfor konsentrere seg om å holde ytelsesbeskrivelsen oppdatert. Det er også i tråd med Difis utsagn om at jurister neppe er de beste til å lage kravspesifikasjoner. Like selvfølgelig som at jurister ikke skal beskrive programvare eller antall gigabyte i en anskaffelse, er det at nettopp jurister skal utvikle kontraktsvilkår. Begge deler er like viktig i et konkurransegrunnlag, men forutsetter helt ulik kompetanse. En omlegging av avtaleteknikken ville vært reell forenkling og forbedring.

Dette innlegget sto på trykk i Finansavisen 17. februar

Kontaktperson Tore Frellumstad

tore.frellumstad@abelia.no

+47 23 08 80 92