Hensikten med revisjonen har vært å lage et enklere og mer fleksibelt regelverk. Noen av de viktigste nyhetene er følgende:

Mindre dokumentasjon

EU legger opp til å gjøre tilbudsinngivelse enklere ved kun å kreve at leverandørene bekrefter at de oppfyller kvalifikasjonskravene for å delta gjennom egenerklæring. Bare den tilbyderen som vinner skal levere dokumentasjon. Dette skal motvirke unødvendige avvisninger på grunn av forglemmelser.

Utvidet adgang til forhandlinger

Det er i dag adgang til å benytte forhandlinger på forsyningssektoren og under EØS-terskelverdiene, men adgangen svært begrenset for de mest kostbare anskaffelsene i klassisk sektor.  I det nye direktivet tillates imidlertid forhandlinger blant annet hvor det er "spesielle juridiske eller finansielle utfordringer" eller er knyttet spesiell risiko til prosjektet.

Innovative anskaffelser

Dersom eksisterende løsninger på markedet ikke tilfredsstiller oppdragsgivers behov for et nytt innovativt produkt eller tjeneste, kan det etter de nye reglene inngås langsiktige "innovative partnerskap" med konkrete leverandører. Et slikt partnerskap vil være gjenstand for en egen konkurranse hvor tilbudene primært skal vurderes etter kvalitet og pris.

Samfunnshensyn og miljø som tildelingskriterier

De nye direktivene åpner for at miljø og andre sosiale hensyn i større grad kan vektlegges. For miljø kan alt fra produksjonsmaterialer til håndtering av et kassert produkt være relevant. En skranke er imidlertid satt i forhold til kriterier som setter krav til at en leverandør har en spesifikk selskapspolicy. Det blir også en åpning for å avvise leverandører som har brutt miljølovgivningen.

Oppdeling av kontrakter

Direktivene tar sikte på å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å nå opp i konkurranser om større prosjekter, blant annet ved å kreve at oppdragsgiver må grunngi dersom kontrakter ikke deles opp. Oppdragsgiver har imidlertid ingen plikt til slik oppdeling og for eksempel totalentreprisekontrakter vil derfor fortsatt kunne benyttes.

Regulering av "self cleaning"

Utestengelse av leverandører som er dømt for korrupsjon eller har brutt etiske bransjenormer har skapt en rekke problemer. Både Abelia og NHO har vært aktive for å forsøke å avklare forhold rundt dette. I det nye direktivet inntas bestemmelser om hvordan en leverandør som kan eller skal avvises kan gjøre opp for seg igjen, slik at han likevel kan delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Statene må angi en maksimal periode for utestenging, noe som før ikke har vært tilfelle.

Slutt på skille mellom prioriterte/uprioriterte tjenester

En utfordring for mange oppdragsgivere har vært at hvilken del av de ulike forskriftene som skal benyttes, ikke bare avhenger av  kontraktsverdi, men også om det har vært en "prioritert" eller "uprioritert" tjeneste som skulle anskaffes. Dette skillet oppheves nå. Flere av de tjenestene som til nå har vært definert som uprioriterte, blir likevel underlagt forenklede prosedyrer.

Nytt direktiv for konsesjonskontrakter

Konsesjonskontrakter er kontrakter hvor den private parten gis en enerett, og drift skjer for den privates regning og risiko – som f.eks. drift av en parkeringsplass.  Bortsett fra bygg- og anleggskonsesjoner, er kontraktene p.t. kun underlagt  de generelle prinsippene i EØS-avtalen. EU har nå vedtatt et nytt direktiv som skal kodifisere dagens praksis. Det blir imidlertid blant annet stilt krav til kunngjøring av kontrakter med en verdi på over ca. 40 mill. kroner.

Fremdrift

De nye direktivene trer i kraft 20 dager etter kunngjøring, og medlemslandene vil ha en 24-måndersfrist til å implementere disse, i tillegg kommer en 30-måndersfrist til å innføre fullstendig elektroniske anskaffelsesprosedyrer. I Norge er arbeidet med å implementere direktivene allerede i gang, en prosess som går parallelt med Forenklingsutvalgets arbeid med å forenkle det norske anskaffelsesregelverket.

Kontaktperson Tore Frellumstad

tore.frellumstad@abelia.no

+47 23 08 80 92