Hva er dine opplevelser med å levere til det offentlige?

- Vi erfarer ofte at krav til løsning spesifiseres i stedet for å investere tid til å utforske og forstå problemet som skal løses, sier Olsen. Kanskje fordi dette er lettere å evaluere i et innkjøp? - Jo mer komplekse problemstillinger, jo viktigere mener vi det er å gjennomføre den verdifulle utforskningsfasen. Særlig fordi det er i denne tidligfasen grunnlaget for reell innovasjon skapes. Det er flere gevinster for innkjøperen som praktiserer dette. Blant annet:

  • Ny innsikt for å forstå problemet som skal løses
  • Gode prototyper som testes grundig
  • Økt treffsikkerhet når man går i gang med kravspesifiseringer og utvikling

Det er i utviklingsfasen pengene begynner å løpe. Det kan bli blodig og dyrt å gjøre feil fordi man bommer og utvikler en dårlig løsning. Vi ser dessverre sjeldent at offentlig innkjøp blir gjort på denne måten. Vi forundres også over at ulike etater kan vurdere helt sammenlignbare leverandører på veldig forskjellige måter og komme fram til rangeringer som spriker mye.

Når det er sagt, så er de fleste erfaringene våre stort sett gode. En av våre største kunder, Difi, er et eksempel på en innkjøper som er gode på innkjøpsprosess og samtidig stiller gode krav til oss. I tillegg skiller Difi innkjøp i de ulike fasene, og design kommer før teknisk utvikling når de kjøper inn digitale tjenester. Dette er ikke så vanlig da de fleste mangler en egen rammeavtale på design. Dermed gir dette Difi et godt utgangspunkt for å stå fritt og uavhengig i innkjøp av teknologiske løsninger som er forankret i reelle brukerbehov.

- Samtidig legger vi ikke skjul på at vi lar være å konkurrere om en rekke spennende oppdrag av ressursmessige grunner. Det tar raskt 100 timer eller mer å bli med på et anbud, og oppdragene vi må konkurrere om kan ikke ha lavere verdi enn tiden vi må bruke på å skrive tilbud.

Dersom du skulle trekke frem tre forbedringspunkter - hva ville det vært?

  1. Skill tydeligere mellom fasene Design/utforsking og teknisk utvikling. Den samme aktøren bør ikke ha anledning til å by på begge prosessene. Dette vil gjøre at innkjøperen får tilgang til nødvendig spesialistkompetanse fra ulike typer fagmiljø. I tillegg vil nettopp små og mellomstore bedrifter også bli med i viktig innovasjonsarbeid. Læring fra utforskningsprosjekter bør deles i en åpen dialog mellom forvaltningen og ulike leverandører.
  2. Åpne opp for mer tidlig dialog (som regelverket allerede gjør) og bli med å diskutere og drøfte problemstillinger med leverandørene slik forenklingsutvalget nå har foreslått. Dette reduserer usikkerhet, og man avklarer kritiske punkter i tidligfase. Vi har forståelse for at innkjøperne skal være trygge på effektive og korrekte innkjøp og at de forvalter felleskapets midler. Derfor mener vi det er smartere å få til samtalen tidlig ettersom det gir økt trygghet særlig når man skal velge mer innovative løsninger.
  3. Hvis en leverandør er godkjent som «faglig kvalifisert» en gang, bør det være mulig å bruke en pool av leverandører. I tillegg må det være mulig å gjenbruke «kvalifiseringsstempelet» og ikke gjøre hele byråkratiarbeidet hver gang. Dette er et av tiltakene UK har gjort i sitt fornyingsprogram, med hell.  Beløpsgrensen kan økes for mindre anbud, dagens system medfører mye unødvendig byråkrati og arbeid med anbud på veldig små oppdrag.

Kontaktperson Tore Frellumstad

tore.frellumstad@abelia.no

+47 23 08 80 92