Instituttet i Stavanger er tilrettelagt for rettsgenetikk, og har i 5 år levert kvalitetsgodkjente tjenester til offentlige og private oppdragsgivere. Flere laboratorier gir vesentlig økt kapasitet og ikke minst kvalifisert second opinon. - For politiet, regjeringen og samfunnet bør en effektiv kriminalitetsbekjempelse være målsetting, og ikke hvem som tilbyr tjenesten, sier daglig leder Ragne Kristin Farmen i GENA.

Statsbudsjetthøring

DN skriver 15. og 16. oktober om hvordan fem års politisk motgang kan snart bety exit for det private DNA-laboratoriet. I budsjetthøringene justiskomiteen på Stortinget 18. oktober vil Ragne Kristin Farmen foreslå at staten overtar Gena. Alternativet er at fremtidens levering av DNA analyser kan ende på utenlandske hender.

Effektiv kriminalitetsbekjempelse krever raske svar

Politiet skal ikke måtte vente i månedsvis på DNA resultater. I Sverige og Storbritannia gis svar på 3-5 dager for enkle prøver fra vinningskriminalitet. I Norge tar det 37 dager i følge Rettsmedisinsk institutts statistikk for 2009. Tross store bevilgninger til stillinger, utstyr og infrastruktur ved RMI siste året er resultatet beskjedent. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på sporsaker har for eksempel økt markant, og er nå oppe i 140 dager.

Ineffektiv monopolist

DNA analyser til strafferettspleien handler om å gi tilstrekkelig kapasitet på en kostnadseffektiv måte og samtidig sikre at denne kapasiteten holder kvalitetsmessig mål. Innenfor EU skjer dette ved at det kreves sertifisering i henhold til ISO 17025. I Storbritannia er det i hovedsak private akkrediterte analyseinstitutt som leverer til rettspleien. GENA er sertifisert i henhold til denne standarden for sporprøver. GENAS eneste konkurrent, Rettsmedisinsk institutt (RMI) ved UiO, mangler fortsatt sertifiseringen.

– Det er ikke noe i lovverket, i behovet for analyser, i våre kvalifikasjoner som hindrer politiet i å skulle få benytte seg av vår kompetanse og kapasitet, men politisk uvilje, sier Farmen. DNA-reformen skulle føre til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Under dagens ordning får politiet fortsatt ikke den tjenesten de behøver, og har i tillegg liten påvirkning der de burde være premissleverandør. Regjeringen er opptatt av å bevare og styrke Rettsmedisinsk institutt, som frykter at de vil forvitre i mangel på oppdrag i konkurranse med andre. Det kan vise seg at nettopp denne politikken kan gi motsatt effekt.

Regjeringen har motstand mot kvalifiserte norske aktører

Resultatet kan bli at Norge blir uten et nasjonalt analyselaboratorium. Alle norske DNA analyser kan ende med å bli håndtert av utenlandske aktører. I 20 år har vi hatt et utilstrekkelig offentlig analysemonopol. Det er på tide å slippe til andre kvalifiserte norske tilbydere. Så lenge anbud er et politisk spørsmål så er det også et tidsspørsmål.

- Vi kjenner til store utenlandske laboratorier som er nysgjerrige på det norske markedet, forteller Ragne Farmen. UDI får allerede sine DNA-analyser i familiegjenforening håndtert av et privat britisk laboratorium. – Jeg ønsker å bidra til at Norge er selvforsynt på rettsgenetiske tjenester til rettspleien. Men vi holdes unna fordi vi er private, og jeg ser mørkt på mulighetene for videre drift. En konsekvens av regjeringens politikk kan bli at utenlandske private selskaper i fremtiden utfører ”tjenestene”. Da vil regjeringen ha bitt seg selv i halen, oppsummerer Farmen.

Kontaktperson Hege Guttormsen

hege.guttormsen@abelia.no

+47 943 66 094