Norge fremheves jevnlig som verdensmester i å implementere nye forordninger fra EU. Og ofte merker vi dem først når de er i ferd med å tre i kraft.

Diskusjonene og behandlingen i EU-systemet går oss altfor ofte hus forbi.

I fjor høst etablerte Geelmuyden Kiese seg med eget kontor i Brussel, for å være til stede der mange av de viktigste beslutningene fattes. Leder for kontoret er mangeårig lobbyist Paal Frisvold, som tidligere har vært sentral både Bellona og EU-bevegelsen.  

Abelia har intervjuet ham for å få vite mer om hva som skjer i Brussel for øyeblikket:

Hva håper GK å oppnå ved å etablere et Brussel-kontor?

Vi ønsker å bidra til at norske private og offentlige aktører blir sett, hørt og forstått i Brussel slik at norsk næringsliv kan bli mer konkurransedyktig og øke inntektene.  

Hvilke typer oppgaver løser dere for norske bedrifter?

Vi hjelper bedriftene å få gjennomslag for sine interesser ved å gi dem konkrete redskap i EU-arbeid. Det kan gå ut på å kartlegge politiske prosesser, identifisere allierte i andre bransjer og land, og å legge lobbystrategier.

Vi skriver ofte policy papers og innspill til høringer, setter opp møter i Kommisjonen med de riktige ekspertene og arrangerer møter i Parlamentet eller hos andre relevante Brussel-aktører.  Spesielt morsomt er det å arrangere egne høringer i Europaparlamentet – en spennende politisk arena hvor kunnskap veier høyere enn landet du kommer fra.

I tillegg jobber vi mye ”nedstrøms” med norske myndigheters implementering av EU-reglene.

Hvilke type norske bedrifter søker hjelp gjennom GK i Brussel?

Det kommer litt an på EUs agenda. Nå jobber vi mye med digitaløkonomien, finansmarkedet og energi- og klimapolitikken.

Vi jobber stadig med søknader til forskningsmidlene i Horizon2020, særlig siden Kommisjonen nå krever at søkere forklarer hva slags politikk og regelverk som må på plass for at EU-landene skal kunne implementere forskningen.

Vi jobber for alt fra store norske bransjeorganisasjoner og internasjonale konsern til små og mellomstore bedrifter. I tillegg organiserer vi debatter, leder diskusjonspanel og holder foredrag. 

Hva bør norske bedrifter vite om lobbyarbeid i Brussel?

Lobbyarbeidet i Brussel er ikke noe hokus pokus. Kommisjonen og Europaparlamentet er ofte begeistret for norske aktører fordi de ser så altfor sjeldent til dem.

Hva går norske bedrifter glipp av ved ikke å være tilstede/jobbe i Brussel?

De går glipp av å delta i utformingen av politikk og regelverk som angår dem. EØS gjør oss altfor opptatt av å innrette oss. Her er våre danske og svenske naboer mye mer offensive: Så godt som alle bransjeorganisasjonene har kontorer i Brussel. De er tilstede der det er viktig å være og organiserer workshops, høringer og middager.

Svensk næringsliv har for eksempel etablert en egen allianse for å fremme forståelse for TTIP-avtalen. Gjennom tilstedeværelse i Brussel vil norske bedrifter også kunne stå sterkere i dialogen med nasjonale myndigheter når EU-regelverket skal gjennomføres i norsk rett. Stortinget innfører EU-regler i ekspressfart – ofte uten å forstå en brøkdel av hva de innfører.

Hva skal til for at norske bedrifter får gjennomslag i Brussel?

Norge ligger langt fremme og har konstruktive erfaringer og innspill til høyt prioriterte områder for EU-samarbeidet. Norske bedrifter har gode muligheter til å bidra med gode løsninger.

Vi hjelper kunden med å sette sin problemstilling i EU-kontekst, forstå arbeidsfordelingen mellom EU-institusjonene og opparbeide et eget nettverk.

Ingen gjør noe helt alene i Brussel, så det gjelder å finne allierte.

Hva er de beste eksemplene på resultater som er skapt gjennom GKs arbeid i Brussel?

Nylig fikk vi et medlem av Europaparlamentet til å stille Kommisjonen et spørsmål om en kundes problemstilling. Dette kan sammenlignes med at et spørsmål stilles i Stortingets spørretime.

Tidligere har vi fått inn vår kundes definisjon på fornybar energi i EUs lovgivning.