Nylig arrangerte Abelia et møte mellom IKT-bransjen og statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey. Vi sitter igjen med en klar oppfatning av at norsk IKT-næring både vil og kan bidra til den omstilling av offentlig sektor som regjeringen har varslet at de ønsker seg. En helhetlig satsing på IKT gjør det mulig å oppnå mye samtidig: Mer brukerorienterte offentlige tjenester, økt kvalitet og reduserte kostnader, i tillegg til produktivitets- og effektiviseringsgevinster i næringslivet. Om regjeringen legger til rette for innovasjon, nytenking og bedre samspill mellom det offentlige og IKT-næringen, åpnes mange nye muligheter.

Et eksempel: Støvsuging. Det er viktig, men tar tid. Danske forskere har anslått at det totale gulvarealet i den statlige delen av dansk offentlig sektor er 6 millioner kvadratmeter. De mener det tar ca. 20 minutter å støvsuge 33 kvadratmeter. Med en robotstøvsuger bruker man bare fem minutter på samme oppgave. Om robotene fikk ta over all støvsuging, ville det i Danmark frigjøre tid tilsvarende 1.000 årsverk. Slike regnestykker trenger vi i Norge, også. Vi vet at vi om kort tid vil vi trenge mange flere mennesker i pleie- og omsorgssektoren. De bør jobbe med pasientene, gi pleie og omsorg, ikke støvsuge.

Den danske motparten til KS, KL har iverksatt et program for implementering av velferdsteknologi og etablert et eget senter for oppfølging av programmet. De har regnet ut store besparelser med innføring av ny teknologi. Kommunene får beholde gevinsten, og forutsetningen er at kvaliteten ikke skal forringes. Tvert i mot: Målet er å øke kvaliteten i tjenestene og arbeidsmiljøet til de ansatte.

De har for eksempel satt i gang med nye løfteløsninger for personer med sterk funksjonshemming. Vedtak om å erstatte to pleiere med én, skapte behov for nye teknologiske løsninger, blant annet for å løfte brukere fra et sted til et annet. De nye løfteløsningene har gjort det mulig for kun en pleier å utføre jobben minst like godt, rent teknisk. Men løsningene har også andre positive effekter. Brukerne opplever større nærhet til hjelperen, som nå retter sin oppmerksomhet mot ham/henne, ikke samtaler med sin kollega. Dette initiativet alene har gitt en besparelse på 350 millioner.

Støvsugerne og løfteteknologien er bare to eksempler på hva ny teknologi kan representere av muligheter. IKT er viktig i alle deler av offentlig sektor, som verktøy i helse- og omsorgssektoren, for å gjøre folks kontakt med kommuner og fylkeskommuner enklere, redusere transportbehov (legejournaler trenger for eksempel ikke å kjøre drosje), styrke norsk utdanning og mye mer.

En rekke oppgaver kan løses bedre gjennom å ta i bruk eksisterende teknologi. Dersom norsk IKT-bransje i tillegg utfordres til å tenke innovativt, kan mange flere behov ivaretas. Det forutsetter at det tenkes nytt om offentlige innkjøp. Rigide innkjøpsprosesser og et snevert prisfokus hindrer i dag løsninger som på kort og lang sikt er de beste både for brukere, ansatte og skattebetalere. Det bekymrer oss. Det offentlige har et samlet innkjøpsbudsjett på svimlende 400 milliarder. Om regjeringen stiller krav til innovasjon og nytenking, kan den både sikre gode leveranser og fremme næringsutvikling. Samtidig kan den realisere andre politiske mål, som reduserte klimautslipp og en mer verdig eldreomsorg. Skal de lykkes, må det offentlige etterspørre løsninger som ennå ikke finnes.

Regjeringen hverken kan eller vil styre IT-utviklingen. Det er bra. Den kan imidlertid bruke de midlene de har til rådighet på en mer effektiv måte og sikre bedre rammebetingelser. Vi inviterer med dette til studietur til Danmark hvor de har omsatt visjoner til handling.

Denne kronikken sto på trykk i Computerworld fredag 11. april

Kontaktperson Håkon Haugli

hakon.haugli@abelia.no

+47 905 31 025