Nye tall viser at kunnskapsvirksomheter sysselsetter i overkant av hver fjerde ansatt i privat sektor, og at kunnskapsnæringen om få år vil passere olje- og gassnæringens bidrag til verdiskapingen.

Bakgrunn

Abelia presenterer for første gang et eget konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen, dvs. konsulent- og rådgivningsvirksomheter, it, telekom og medievirksomheter, finansiering og forsikringsvirksomheter, og privat helse, omsorg og undervisning. Felles for disse næringene er at de har kunnskap og folks hoder som hovedinnsatsfaktor, til motsetning fra næringer som baserer seg på naturressurser, elektrisitet og råstoffer.

Barometeret viser at kunnskapsnæringen står for ca 15 % av den totale verdiskapingen i Norge, og at denne næringen om få år vil passere olje- og gassnæringen som den største bidragsyteren til verdiskapingen. Ca 20 % av den totale sysselsettingen, og 27 % av sysselsettingen i privat sektor, finner sted i kunnskapsnæringen. Det er kun offentlig sektor som sysselsetter flere. Barometeret viser også at kunnskapsnæringen er mer positive til markedsutsiktene enn øvrig næringsliv, og at veksten i sysselsettingen fremover vil komme i kunnskapsnæringen.

Hva skal vi leve av etter oljen?

- At kunnskapsvirksomhetene utgjør så stor del av verdiskapingen, sysselsettingen og nyetableringene i norsk økonomi er hittil ukjent. Kunnskapsnæringen er nå den største sysselsetteren i privat sektor i nesten samtlige norske fylker, sier Foshaug. - Når kunnskap er den viktigste innsatsfaktoren, blir utfordringene til politikerne å satse enda mer på forskning og utdanning. I en verden med økende global konkurranse vil tilgang på kompetent arbeidskraft bety mer enn prisen på råvarer, energi og maskiner, sier Foshaug.

 - Næringspolitikken må foreta en kursendring bort fra en tradisjonell industrilogikk. Vi må tåle at noen bedrifter og næringer legges ned så lenge de nye som vokser frem baseres på kunnskap som den sentrale innsatsfaktoren, sier Foshaug.

Feilaktige prognoser og politikk

- Mangelen på en samlet fremstilling av konjunkturtall for kunnskapsnæringene gjør at analysene av norsk økonomi halter, sier Foshaug. - Prognoser for norsk økonomi har i stor grad basert seg på konjunkturtall hentet fra tradisjonelle næringer. Dette gir et skjevt totalbilde av norsk økonomi, og kan forklare hvorfor prognosene ofte ikke stemmer, sier Foshaug. – Konsekvensen av feilaktige prognoser er at politikken som utformes ofte blir for kortsiktig og lite fremtidsrettet, og at det i for liten grad satses på utdanning og forskning og andre tiltak som styrker norsk økonomi på lang sikt, sier Foshaug.