- Statsbudsjettets utgifter er rekordhøye, sier Chaffey. - Hovedproblemet er ikke mangel på offentlig pengebruk, men at det særnorske handlingsrommet ikke brukes bedre. Vi må investere mer i kunnskap og infrastruktur. Regjeringen utnytter ikke handlingsrommet til å investere i kunnskap, sier Chaffey.

Underinvestering i helsesektoren

Det er et skritt i riktig retning at regjeringen bevilger "milliardbeløp" til digitalisering, men det er på ingen måte tilstrekkelig. Spesielt er kun 90 millioner til IKT i helsesektoren en alvorlig underinvestering. Et velfungerende IKT-system i Helsesektoren er avgjørende for å nå samhandlingsreformens målsetting om bedre pasientbehandling og mer helse for hver krone. Dessverre ser det ut til at vi har fått rett i vår hypotese om at helsereformen er dømt til å mislykkes. - Vi trenger en større satsning på en felles nasjonal infrastruktur der informasjonen følger pasienten. Som brukere må vi enkelt kunne kommunisere med leger via en helseportal. Her er regjeringens budsjett blottet for ambisjon, sier Chaffey.

Kaster bort mulighetene

Det offentlige har en markedsmakt på 400 milliarder gjennom offentlige innkjøp. Dessverre bidrar en offentlig byråkratimølle til å kaste bort kompetanse framfor å skape handling. - Offentlige anskaffelser må vris fra en ensidig fokusering på pris til å tenke nytt og innovativt rundt å fremskaffe løsninger det skinner av. For eksempel fordrer en digital satsing på over en milliard at staten tenker nytt rundt hvordan offentlige anskaffelser finner sted. Vi kan ikke lage morgendagens løsninger basert på gårsdagens systemer, sier Chaffey.

Lite nytt til nyskaping

- Et riktig nivå for den landsdekkende etablerertilskuddsordningen er 150 mill. kr/år, og Innovasjon Norge bør derfor prioritere disse tilskuddene i 2013, for å oppnå målene om økt nyskaping og flere nye kunnskapsbaserte bedrifter, sier Chaffey. Det gjenstår å se om endringen i ordningen vil resultere i et løft for kommersialisering av nye forretningsideer med internasjonalt potensial.

Regjeringen foreslår en realvekst for forskning. Dessverre kommer svært lite av denne økning på 1, 4 milliarder kroner på områder som gavner innovasjon og nyskaping i næringsliv og offentlig sektor. Forskningsinstituttene står for mye av denne innsatsen og her er det ikke vekst.

Flatt budsjett til utdanning

Det er 7 % flere søkere til høyere utdanning i 2012 enn i 2011. Særlig innenfor fagområdene realfag, teknologi, helse- og sosialfag og lærerutdanning er det behov for kompetanse.  På tross av dette økes ikke bevilgningene med mer enn den generelle prisstigningen. Det blir heller ikke noen satsning på fagskolene, hvor kun halvparten av studieplassene er finansiert.

Kunnskapsintensive tjenester er drivkrefter for verdiskaping i norsk næringsliv og for innovasjon i offentlig sektor. Vår konkurranseevne er i stor grad et resultat av godt samspill mellom kunnskapsintensive tjenestebedrifter, innovativ bruk av IKT og omstillingsdyktige industribedrifter. Samfunnsutfordringene innen infrastruktur, omsorg, helse og utdanning løses best gjennom samspill der ikt- og kunnskapsintensive tjenestebedrifter har en helt avgjørende rolle.

Flere saker om Statsbudsjettet

Pauseknappen på for næringsrettet FoU og innovasjon

Ingen satsing på anvendt forskning

Les også NHOs kommentar til Statsbudsjettet

Kontaktperson Hilde Widerøe Wibe

hilde.wibe@abelia.no

+47 481 31 153