Abelia har, på bakgrunn av Eurostats definisjon av kunnskapsintensivt næringsliv, foretatt en kartlegging som viser at kunnskapsnæringen er den desidert største sysselsetteren i privat sektor i Norge. I 1. kvartal 2010 står kunnskapsvirksomhetene for ca 20 % av den totale sysselsettingen i Norge. Kun offentlig sektor sysselsetter flere. Kunnskapsintensivt næringsliv er også den næringen som vokser mest.

Til sammenligning står industrien for ca 9,5 % av den totale sysselsettingen. Varehandel står for ca 14 %, og bygg- og anleggssektoren for ca 7 % av den totale sysselsettingen i Norge. Kunnskapsnæringen sysselsetter mao. over dobbelt så mange som industrien.

Rammebetingelser

- At kunnskapsvirksomhetene utgjør så stor del av norsk økonomi og sysselsetting, må få betydning for utforming av rammevilkårene i Norge, sier Paul Chaffey. – I en verden med økende global konkurranse vil tilgang på kompetent arbeidskraft bety mer enn prisen på energi og maskiner, sier Chaffey. – Næringspolitikken må foreta en kursendring bort fra en tradisjonell industrilogikk. – Vi må tåle at noen bedrifter og næringer legges ned så lenge de nye som vokser frem baseres på kunnskap som den sentrale innsatsfaktoren, sier Chaffey. Norge må derfor i betydelig større grad satse på utdanning og forskning, sier han.

Feilaktige prognoser og politikk

- Mangelen på en samlet fremstilling av konjunkturtall for kunnskapsnæringene gjør at analysene av norsk økonomi halter, sier seniorrådgiver Rune Foshaug i Abelia. – Prognoser for norsk økonomi baserer seg i for stor grad på konjunkturtall hentet fra andre næringer enn kunnskapsnæringene. Dette gir et skjevt totalbilde av norsk økonomi, sier Foshaug. – Resultatet er at politikken som utformes kan bli lite presis og fremtidsrettet, og kun komme en snever gruppe til gode, sier Foshaug.