"Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane" er et delprosjekt under "Et kunnskapsbasert Norge", som offentliggjør sine endelige resultater torsdag 19. januar med en stor konferanse på BI i Nydalen i Oslo.

Henjesands kronikk

Sogn og Fjordane ligger etter i konkurransen om å tiltrekke seg og beholde innbyggere, kompetanse og næringsliv. Det er på tide å mobilisere for å snu utviklingen. Det handler om å bli bedre til å håndtere koblinger. Verden har blitt flatere, også for næringslivet i Sogn og Fjordane. Den internasjonale arbeidsdelingen er i rask forandring. Arbeidsintensiv produksjon flyttes dit prisen på arbeidskraft er lavest. Kunnskap og kunnskapsarbeidere flytter dit betingelsene for å utvikle ny kunnskap er best. Kapital investeres der avkastningen er høyest, og bedrifter lokaliserer seg der betingelsene for eierne er best. Konkurransen kommer til å handle om hvor attraktiv Norge og norske regioner er som lokalisering for bedrifter som opererer internasjonalt. Regionalpolitikk kommer til å få avgjørende betydning for Norges konkurranseevne. Hva er det vi må gjøre for å tiltrekke oss og beholde innbyggere, kompetanse og næringsliv? Hvem er det som må brette opp ermene?


Flyttestrøm

Med dette som bakgrunn står Sogn og Fjordane overfor betydelige utfordringer. Fylket er lite og har spredt bosetning. Flyttestrømmen går ut av fylket. Unge mennesker flytter til byer, som Oslo eller Bergen for å studere. Altfor mange kommer ikke tilbake. Sogn og Fjordane har underskudd på innbyggere i arbeidsdyktig alder, og særlig arbeidstakere i 30- og 40-årsalderen. Likevel er det færre arbeidsplasser enn det er arbeidsaktive i fylket. Hver dag pendler mange ut av fylket for å jobbe. Produktiviteten til de som jobber i næringslivet i Sogn og Fjordane er lavere enn i resten av landet. En viktig årsak er at det finnes få kunnskapsbaserte næringsmiljøer med høy innovasjonsgrad og med tiltrekningskraft på spesialisert kompetanse.

Prosjekt

Våren 2010 tok sentrale aktører i Sogn og Fjordane initiativ til «Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane», et prosjekt med målsetting om å bidra til langsiktig økonomisk vekst i fylket. Prosjektet er en regional del av det nasjonale forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge», ledet av professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI. Det nasjonale prosjektet er en videreutvikling av klyngeprosjektene «Et konkurransedyktig Norge» (1992) og «Et verdiskapende Norge» (2001). «Et kunnskapsbasert Norge» legger særlig vekt på å studere mekanismer for kunnskapsgenerering og -spredning, i og rundt kunnskapsnav. I en verden som blir stadig mer global og spesialisert, blir disse mekanismene viktigere. Kunnskap og kunnskapsleverandører blir mer sentrale. «Et kunnskapsbasert Norge» er delt inn i 13 delprosjekter, hvor bredt definerte nasjonale næringer studeres ut fra en felles metodikk. I «Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane» ble det valgt et mindre sett av næringer som pekte seg ut som særlig relevante etter en innledende fase der alle nasjonale næringer ble analysert. Prioriteringer, virkemidler, og politikk må bygges på solid kunnskapsgrunnlag. Det foreligger derfor en omfattende analyse av befolknings- og næringsutviklingen i Sogn og Fjordane som viktig leveranse fra prosjektet.

Spesialisering

Langsiktig økonomisk vekst, og dermed til bevaring av livskraftige og attraktive lokalsamfunn i Sogn og Fjordane, innebærer vektlegging på å komponere, integrere, spesialisere og samhandle. Faktorene bostedskvalitet, arbeidsmarked, næringsliv og kunnskapsmiljø (BANK-faktorene) må komponeres slik at de forsterker hverandre. Arbeidsmarkeds-, kunnskaps- og næringsregionene må integreres og bli større, blant annet gjennom en mer effektiv infrastruktur. Innsatsen bør spesialiseres og konsentreres til et begrenset sett av næringer og kompetanseområder, hvor Sogn og Fjordane har ressursmessige forutsetninger for å lykkes i å ta en nasjonal, eller aller helst internasjonal posisjon.

Prioriteringer

Fordi folk er forskjellige og har ulike preferanser for bostedskvalitet og karriere, har et lite fylke med egenskaper som skiller seg ut, mulighet for å differensiere seg fra konkurrerende regioner. Sogn og Fjordane kan realisere muligheter gjennom å spesialisere seg rundt næringer og kompetanseområder hvor fylkets unike egenskaper står sentralt. I «Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane» har man valgt å løfte fram fiskeri og havbruk med særlig vekt på linefiske, fornybar energi og miljøteknologi med særlig vekt på vannkraft og teknologi, byggenæringen med særlig vekt på bygningselementer, design interiør/eksteriør, tematisk reiseliv med særlig vekt på aktiviteter og helse og den maritime næringen som en del av Maritimt Møre. I tillegg har IKT og kunnskapsbaserte tjenester blitt prioritert. IKT, kunnskapsbaserte tjenester og finansielle tjenester, er en forutsetning for utvikling av de andre næringene i fylket.

Samhandling

For å kompensere for liten størrelse og andre ulemper må man utnytte synergier gjennom samhandling. Skal man lykkes med å gjøre Sogn og Fjordane mer attraktiv som bosteds- og næringslivsregion, er det kanskje her skoen trykker mest, og der effektene av å bli litt bedre er størst. Det er mye å hente på å bli flinkere til å utvikle, dele og overføre ressurser gjennom formelle og uformelle samarbeidsarenaer. Relasjonene til aktuelle kunnskaps- og næringsmiljøer i Norge og i andre land må bli bedre. Nivået på og relevansen til utdannings- og forskningsinstitusjonene i fylket, og omfanget av spesialiserte kunnskapsleverandører i regionen, bør settes høyere på dagsorden. Koblingene mellom næringslivet og kunnskapsaktørene kan helt sikkert bli bedre. Endelig må det stilles spørsmål ved om det er mange nok eier- og investormiljøer som er lokalisert og spesialisert mot næringslivet i Sogn og Fjordane. Her er det nok å ta tak i for mange. Det handler om å bli bedre til å håndtere koblinger. Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Vestlandsforsking, kommunene i fylket og, ikke minst, næringsaktørene selv, må sette seg sammen og gjøre Sogn og Fjordane mer attraktiv som bosteds- og næringslivsregion. Andre regioner i Norge og i verden har startet for lenge siden, og de har det mer travelt enn oss!