Journalist Bård Bjerkholt viser i en artikkel i DN 13. januar til påstander fra Vicor D. Normann om at utdannelsesbølgen på 1980-tallet har skapt få arbeidsplasser i kunnskapsintenivt næringsliv. Abelia har nylig laget en konjunkturrapport for kunnskapsnæringen som går i motsatt retning.

Se artikkelen i DN og konjunkturrapporten vedlagt.

- Fremveksten av kunnskapsnæringen følger særlig to utviklingstrekk, sier Rune Foshaug. Den ene henger sammen med at utviklingen av Internett og ”IKT-revolusjonen” på 90-tallet førte til etablering av nye næringer innenfor bl.a. it, medier, og konsulenter. Den andre henger sammen med dereguleringer av offentlige markeder, som førte til etablering av nye arbeidsplasser knyttet til kunnskapsintensive tjenester innenfor bl.a. bank og finans, telekom, privat helse, omsorg og utdanning.  

- I tillegg har industriens suksess med å øke kunnskapsinnholdet i sine produkter og prosesser, ført til etablering av mange kunnskapsbaserte underleverandører som har vokst frem rundt råvare- og industribedriftene, sier Foshaug.

- Kunnskapsnæringen er ryggraden i det nye næringslivet som har vokst frem. Når kunnskap er den viktigste innsatsfaktoren, blir utfordringene til politikerne å satse enda mer på forskning og utdanning. I en økende global konkurranse vil tilgangen på kompetent arbeidskraft i fremtiden bety mer enn prisen på råvarer, energi og maskiner, avslutter Foshaug.