Fakta om Sweco:

Sweco Norge er en rådgivende ingeniørvirksomhet som tar oppdrag innen de fleste fagområder innen bygge- og anleggssektoren. Sweco kan vise til flere prosjekter der de har bidratt særskilt til gode bærekraftige løsninger.

Vi har snakket med Jon-Viking Thunes, bærekraftsjefen i Sweco, som kommer til Abelias frokostmøte "Våkn opp" 6. februar. 

Hvordan kan norske bedrifter gjøre lønnsomme investeringer for et bedre miljø?

- Når vi diskuterer miljø og miljøriktige investeringer, har vi ut fra tidligere erfaringer «lært» at det å ta miljøhensyn i valg av løsninger og metoder stort sett er forbundet med ekstra utgifter, som øker størrelsen på nødvendige investeringer og reduserer et prosjekts økonomiske lønnsomhet fordi det ikke gir tilsvarende økte inntekter tilbake. Dette er imidlertid en av disse sannhetene som virkelig er i ferd med å endre seg på mange områder.

I mitt eget yrke innen byggebransjen ser jeg dette veldig tydelig. Når vi i dag går inn i prosjekter der vi i tidlig fase vurderer ulike løsninger og metoder ut fra et miljø- og bærekraftperspektiv, så opplever vi i større og større grad at de løsningene vi ender opp med å anbefale også er de som gjerne gir den beste økonomien i prosjektet over tid. Dette skyldes flere forhold naturligvis. Men bærekraftige løsninger er i tillegg til å være miljøvennlige gjerne også ressurseffektive og optimaliserende.

Dersom man velger å ikke gjøre slike analyser/vurderinger ender man gjerne opp med løsninger som der og da kan virke økonomisk attraktive, men som fort blir kostbare og ikke står seg over tid.

Man må altså våge å utfordre noen vedtatte sannheter. Innen min egen bransje må vi derfor arbeide for å endre holdning fra å tenke at grønne bygg koster mer til å heller fokusere på hvor mye mer vil det koste meg å IKKE bygge grønt. Dette innebærer at dersom man er noenlunde langsiktig i sin tankegang, så må man ta inn over seg at investeringer i dag som ikke vil tåle fremtidens krav til miljøkvaliteter og økologisk bærekraft høyst sannsynlig også vil være taperne økonomisk på sikt. At dette er fornuftig vil nok mange av Swecos kunder og samarbeidspartene kunne skrive under på.

Hvilke hindringer står i veien for at næringslivet skal satse på disse investeringene?

Først må jeg få lov til å si at det kan synes som et paradoks at de etter hvert dystre spådommene som allerede i flere år har kommet frem i rapportene fra IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), og som bare forsterkes år etter år, ikke skal være tilstrekkelig til at vi klarer å endre retning til en mer bærekraftig utvikling i tide. Men her er det naturligvis mange kompliserende faktorer som spiller inn: Fattigdom, svake nasjonalstater,  geopolitisk uro og suboptimalisering mellom de ulike land utgjør alle sterke hinder for en slik utvikling på globalt nivå. Og for den enkelte kan det nok også fremstå som at utfordringen er så enorm og global at mitt lille bidrag vel ikke kan bety noe i den store sammenhengen.

Næringslivet vil generelt investere og satse på det som er etterspurt, attraktivt, forutsigbart og bedriftsøkonomisk lønnsomt. Alle forhold som arbeider mot dette vil hindre en utvikling mot et mer miljøvennlig næringsliv.

Holdninger er avgjørende
Holdninger skapes og formes av kunnskap. Av den grunn er det viktig å ha et høyt og kontinuerlig fokus på dette i media og i samfunnsdebatten generelt. I bunnen av alt ligger nemlig holdningene til hver enkelt av oss. Min og din holdning preger våre omgivelser og vår arbeidsplass som i sum til syvende og sist avgjør alt fra hva markedet etterspør og er villig til å betale for, hva myndighetene har fokus på og hvilket image virksomhetene ønsker å fremstå med. Og det er jo disse forholdene som styrer hvor investeringene går og hvordan næringslivet velger å bruke sine midler.

Skattepolitikken er en slik
Usikkerhet rundt innretning og nivå på bedriftsbeskatningen vil generelt legge en demper på enhver investeringsvilje. Miljøriktige investeringer er gjerne kjennetegnet av at man må tenke langsiktig, og det sier seg selv at en rimelig forutsigbarhet på dette området er viktig.

Likeledes vil manglende langsiktighet i virkemiddelapparatet være et hinder. Hvis innretningen av offentlige tilskudd og støtteordninger varierer for mye avhengig av skiftende regjeringer og politisk flertall på Stortinget så vil dette være et hinder. Da får man ikke den langsiktigheten som man trenger. To tydelige eksempler på dette i hver sin ende av skalaen kan nevnes her. Innen el-bilsatsingen ser vi resultatene av at man valgte et tydelig økonomisk incitament med tilstrekkelig tidshorisont. På den andre siden har vi utvikling av offshore vindkraft der de fleste norske investeringene ender opp utenfor Norges grenser.

Mangel på modige politikere og en bredere tverrpolitisk enighet der man i mye større grad erkjenner at vi har en stor felles utfordring som må løses i fellesskap, er også en klar hindring på veien. Så lenge det felles målet taper opp mot særinteresser og politiske kjepphester, så kommer vi ikke veldig langt.

En av de sterkeste driverne her i landet de senere årene bak utviklingen av teknologi og produkter som baserer seg på nye fornybare energikilder var en energipris som etter hvert var kommet opp på et nivå som gjorde det økonomisk interessant å utvikle alternativer. Den lave kraftprisen vi i dag opplever er definitivt et hinder på den veien.

Selv om mennesket (heldigvis) ikke drives kun av økonomiske motiver alene, så må vi være så realistiske å erkjenne at det er en svært sterk drivkraft. Med fare for å høres kynisk ut kan det jo virke som den økonomiske driveren til tider trumfer selv det sterkeste instinktet vårt, nemlig overlevelsesinstinktet.

Og ut fra den erkjennelsen så ligger vel til syvende og sist den største hindringen for at næringslivet skal satse på de miljøriktige prosjektene og løsningene i om de ikke totalt sett fremstår som lønnsomme.

Kan du trekke fram en suksesshistorie fra din egen bedrift ?

Da vil jeg trekke fram den nye Høgskolen i Bergen der vi ved hjelp av et avansert energidesign med varmepumpe, borehull og adiabatisk kjøling årlig sparer ca 3 millioner kWh. Dette tilsvarer enegibehovet til 300 moderne leiligheter eller 150-200 eneboliger.

Videre vil jeg trekke frem vår spisskompetanse på tre som erstatning for stål og betong i bygninger. Dette har ført til at vi i dag er med å føre opp verdens høyeste trehus i Bergen for BoB på hele 14 etasjer.

Vi har også sammen med NVE utviklet en design for «monstermaster» i tre med et helt annet tiltalende estetisk uttrykk enn stålvarianten.

På Jæren har vi utnyttet Co2 fra Tine sin osteproduksjon til å fremme vekst av tomater i et stort gartneri på naboeiendommen.

Vi har store vannkraftprosjekter som Embretsfoss kraftstasjon der vi med våre løsninger har bidratt til nytt liv i elven.

Det mest interessante er likevel at før måtte jeg gjerne lete litt etter de gode eksemplene. I dag er de i ferd med å bli regelen heller enn unntaket. Og det er mer et spørsmål om hva man vil fremheve.

Jon-Viking Thunes kommer til frokostmøtet "Våkn opp" 6. februar som er et samarbeid mellom Abelia og Zero. Les mer og meld deg på her

Kontaktperson Mari Berdal Djupvik

mari.berdal.djupvik@abelia.no

+ 47 957 05 437