Oppsummeringen inneholder:

1. Skatt
2. Kommersialisering og innovasjon
3. Forskning
4. IKT og Digitalisering
5. Utdanning
6. Offentlige anskaffelser
7. Helse og klima
8. Frivillig sektor

De fleste mener at det er helse, samferdsel og forsvar som er de store vinnerne i forslag til statsbudsjett for 2016. For Abelia er det forskning og kommersialisering som står frem som de klart mest positive områdene, ved siden av gevinsten som hentes ut gjennom skattereduksjonene.

Kort oppsummert mener Abelia forslaget til budsjett har mange tiltak som isolert sett er svært positive, men de større grepene for omstillingen av norsk økonomi mangler. Dette er et godt budsjett for 2016, men et dårlig budsjett for å sikre norsk velferd etter 2030. Les mer om vår respons til budsjettforslaget og se video her.

Vi arrangerer frokostmøte om statsbudsjettet fredag 7. oktober! Mer info og påmelding her.

Her følger en oppsummering av budsjettets betydning for kunnskapsnæringen:
 

1. Skatt

Regjeringen legger opp til betydelige kutt i både selskapsskatten, formueskatten og personskatten. De varsler også at det vil bli aktuelt med flere kutt senere. Spesielt selskapsskatten vil ha en positiv effekt på det kunnskapsbaserte næringslivet.

Selskapsskatten reduseres fra 27 til 25 prosent, og regjeringen varsler at de vil redusere den til 22 prosent i 2018. Under pressekonferansen åpnet finansministeren for at skatten i fremtiden kan bli enda lavere. NHO-direktør Kristin Skogen Lund har antydet at skatten bør ned til 20 prosent.

Formueskatten reduseres fra 0,85 til 0,80 prosent, mens bunnfradraget økes fra 1,2 til 1,4 millioner kroner.

Personskatten reduseres fra 27 til 25 prosent. Det innføres en trinnskatt som erstatning for toppskatten.

Samtidig med forslag til statsbudsjett for 2016 la regjeringen fram forslag til skattereform basert på Scheel-utvalget som leverte sin rapport rett før jul i fjor.

2. Kommersialisering og innovasjon

Forslag til budsjett for 2016 inneholder en rekke tiltak som er viktige for utvikling av nye vekstbedrifter. Pre-såkornordningen er endelig inne i budsjettet med 100 millioner kroner, og departementet har sendt et endret oppdragsbrev til Innovasjon Norge slik at innrettingen av tiltaket blir slik Abelia tidligere har foreslått.

I tillegg får Forskningsrådets program for kommersialisering av forskning (FORNY2020) 75 millioner kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet, hvorav 50 millioner er en del av tiltakspakken for 2016. I tillegg kommer 15 millioner fra Kunnskapsdepartementet, slik at den reelle økningen for 2016 er på 90 millioner. Hvis forslaget blir vedtatt vil det totalt være 276,9 millioner kroner i FORNY2020-programmet.

Regjeringen lister også opp en rekke andre tiltak for å styrke gründerskap. Blant disse finner vi 150 millioner kroner til etablerertilskuddsordningen, 30 millioner til møteplasser for vekst, 10 millioner til Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15 millioner til Attraktivitetsprosjektet, 10 millioner til Idélab og 10 millioner til andre gründerfremmende tiltak.

Regjeringen legger mandag 12. oktober frem en gründerplan som vil gjennomgå tiltakene som til sammen har en ramme på 400 millioner kroner, hvorav 200 millioner i en ettårig tiltakspakke.

Se innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia, Daniel Ras-Vidal, sin kommentar til statsbudsjettet her.

3. Forskning

For første gang utgjør forskning og utdanning over én prosent (1,01) av bruttonasjonalprodukt (BNP), med en realvekst på 1,3 milliarder kroner, som tilsvarer 4,1 prosent. Abelia og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har fått gjennomslag for en konkretisering av tiltakene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, samt at det offentlige skal ta en større andel av målet om tre prosent av BNP til forskning.

Forskningsrådet mener forslag til statsbudsjett gir forskning og innovasjon en viktigere rolle for omstillingen av norsk økonomi enn noen gang.

Det er øremerket 20 PhD-stillinger til teknisk-industrielle institutter, hvor store institutter prioriteres.  Marin forskning styrkes med 170 millioner kroner. Videreføring av stimuleringstiltak for Horisont 2020 (Stim-EU, PES og POS) styrkes med 135 millioner kroner, muliggjørende teknologier får 40 millioner, forskningsinfrastruktur øker med 25 millioner til totalt 487 millioner kroner.

I SkatteFUNN-ordningen heves beløpsgrensene til 20 millioner kroner på egenutført forskning og 40 millioner på innkjøpt forskning. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) styrkes med 100 millioner kroner.

Klima- og miljødepartementet har en samlet budsjettnedgang for forskning, og følger ikke opp Langtidsplanens prioriteringer innen klima og miljø. De har imidlertid opprettholdt en betydelig innsats på forskning og miljøovervåking.

Totalt er bildet at både næringsrettet forskning og forskningsinfrastruktur er styrket, mens forskning rettet mot offentlig sektor ikke er styrket. Abelia hadde ønsket at det var en større satsing på innovative offentlige anskaffelser, og at forslag til budsjett skulle vært tydeligere på Langtidsplanens satsing på forskning for å løse de store samfunnsutfordringene.

Se daglig leder i Forskningsinstituttenes Fellesarena, Agnes Landstad, sin respons til statsbudsjettet her.

4. IKT / Digitalisering

Regjeringen har lansert en digitaliseringsmilliard som skal forbedre offentlig sektor gjennom å fornye, forenkle og forbedre velferdstilbudet til innbyggerne i Norge. Satsingen skal bidra til å effektivisere arbeidet i forvaltningen og legge til rette for flere digitale tjenester til innbyggerne og næringsliv. Satsingen omfatter 101 millioner kroner til å starte modernisering av Folkeregisteret, 205 millioner til modernisering av saksbehandlingssystemene i Brønnøysundregistrene, 140 millioner til arbeidet med å utvikle nytt motorvognregister, 36 millioner til Kartverket for å etablere en ny digital kartmodell, 75 millioner kroner til en ny ordning for medfinansiering av små og mellomstore IKT-prosjekter i staten, 150 millioner til modernisering av IKT-tjenestene i NAV, 100 millioner til IKT-modernisering i politiet, 41,3 millioner til modernisering av e-reseptløsningen, 25 millioner for å legge til rette for etablering av nettapotek i Norge, 21,2 millioner til Husbanken for å ferdigstille eSøknad for startlån og utvikle saksbehandlersystem i kommunene, 5,5 millioner til utvikling av informasjonsportal om dagligvarer for forbrukerne.

I forslag til statsbudsjett går regjeringen inn for å redusere elavgiften for store datsentre fra 12-13 øre per kilowattime til 0,48 øre per kilowattime. Dette skal gjelde for datasentre som har et uttak på mer enn fem megawatt per år. Et slikt tiltak vil kunne bety store endringer i konkurransevilkårene mot utlandet.

Regjeringen legger vekt på at de gjennomfører et retningsskifte i IKT-politikken, hvor de skal satse mer på mindre prosjekter og stille større krav til at tjenestene skal gi gevinster i form av bedre kvalitet og effektivitet.

I budsjettet er det ikke satset spesifikt på IKT i kommunereformen. Kommunenes inntekter øker med 7,3 milliarder kroner, hvorav 4,7 milliarder er frie midler. Imidlertid er det ingen øremerking av midler eller incentivordninger, og dermed kan det bli vanskelig å få gjennom store digitaliseringsreformer i kommunene, for eksempel innen velferdsteknologi. Det er imidlertid en betydelig investering i bygg og infrastruktur, noe som kan gi oppdrag og arbeidsplasser i det kunnskapsbaserte næringslivet.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å bevilge 10,4 millioner kroner til tiltak som skal øke befolkningens digitale deltagelse og kompetanse. Det er imidlertid ikke funnet plass til nye studieplasser innen IKT.

IKT-sikkerhet er ikke prioritert i forslag til statsbudsjett, men i stedet henvises det til strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet som Justis- og beredskapsdepartementet la frem i juni. Denne strategien gir prioriteringer og 15 tiltak for justismyndighetenes arbeid med å sikre samfunnets evne til å forebygge, avdekke og etterforsker IKT-kriminalitet.

Abelia har etterlyst en varslet FOU-strategi på sikkerhet og beredskap, men den er ennå ikke lagt frem. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får sin bevilgning redusert med 13,8 prosent.

Regjeringen foreslår en vesentlig styrking av Etterretningstjenesten med 370 millioner kroner, hvorav 250 millioner er friske midler. Dette skal bidra til å gjennomføre en nødvendig teknologisk og kapasitetsmessig modernisering, og den vil ifølge regjeringen gjøre Etterretningstjenesten bedre i stand til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer. Forsvarsdepartementet legger også 12 millioner kroner på bordet for å øke Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) kapasitet til å avdekke falske basestasjoner.

I forslag til statsbudsjett har regjeringen satt av 51,5 millioner kroner til bredbåndsstøtte i distriktene. Dette er mer enn en halvering av budsjettposten som er på 110 millioner kroner i inneværende år.

Les Kjetil Thorvik Brun, Abelias fagsjef for IKT og digitale næringer, sin oppsummering av budsjettets betydning for IKT-bransjen her.

5. Utdanning

Regjeringen bevilger penger til flere studieplasser, men ingen av dem er øremerket teknologi. Derimot innføres et pilotprosjekt med koding som valgfag i ungdomsskolen på rundt 20 skoler i Norge.

Regjeringen vil utdanne flere lærere gjennom å øke med 350 plasser på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Her vil personer med fagbakgrunn innen teknologi og realfag bli prioritert.

barnehageområdet er det en rekordsatsing på kvalitet med 440 millioner kroner, opp fra 270 millioner kroner i 2013. Regjeringen vil gi flere barnehageassistenter mulighet til å ta fagbrev eller barnehagelærerutdanning. Tilskuddssatsen for private barnehager øker fra 98 til 100 prosent, men de 180 millionene som skal brukes for å oppnå likebehandling mellom private og kommunale barnehager finansieres ved å endre systemet for dekning av pensjons- og kapitalkostnader i private barnehager. Denne endringen gir de private barnehagene en betydelig ekstra kostnad som langt overskrider gevinsten ved tilskuddssatsen. En økt makspris som videreføres fra 2015 gir en innsparing i budsjettet på 135 millioner kroner. Regjeringen vil ha mer fleksible opptak, og foreslår å øke bevilgningene med 400 millioner kroner for å dekke helårseffekten av satsingen. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om barnehagene våren 2016, som først og fremst vil dreie seg om utvikling av kvalitet i barnehagetilbudet.

For friskolene og privatistskolene er det lite nytt i budsjettet. Abelia har sendt en henvendelse til departementet om tilbakemelding på utredning av kapitaltilskudd og 20-dagersregelen, som vi var forespeilet i dette budsjettet. I forslag til statsbudsjett varsles det to utredninger: 1. Krav om at hoveddelen av personalet må være ansatt i skolen, og 2. Lovfestet krav om ikke-kommersiell formålsbestemmelse i friskolenes vedtekter. Det blir også presisert at eventuelt flere toppidrettsskoler godkjent av Norges idrettsforbund ikke automatisk blir omfattet av ordningen med særskilt toppidrettstilskudd.

For private høyskoler er den største nyheten den varslede endringen av finansieringssystemet som vil trå i kraft fra 2017. Denne innebærer ny indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) med lukket budsjettramme, ny indikator for tall på uteksaminerte kandidater med åpen budsjettramme, indikator for tall på

Doktorgradskandidater videreføres, EU-indikatoren blir utvidet til å gjelde alle EU-inntektene, samt at beregning av publiseringspoeng blir justert. Regjeringen ønsker også å gå i dialog med universitets- og høgskolesektoren om utviklingsavtaler.

Den største nyheten på fagskoleområdet er bekreftelsen på at tilskuddene til fagskoleutdanningen i Kompetanse­løftet 2015 blir videreført og til dels forsterket i Kompetanseløftet 2020. Dette skjer som en del av Omsorgsplan 2020. Det blir også en satsing på utvikling av fagskolestudier innen oppvekstfag - som en del av kvalitetshevingen i barnehagesektoren. Det igangsatte arbeidet med stortingsmelding om fagskoleutdanning skal være klar høsten 2016.

Regjeringa foreslår å etablere et nytt servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Trondheim i 2016, i tillegg til kontora som allerede er etablert i Bergen, Stavanger, Oslo og Kirkenes.

6. Offentlige anskaffelser

Regjeringen vil forenkle innkjøp i staten gjennom bruk av sentrale rammeavtaler. De mener dette vil frigjøre ressurser fra innkjøp til faglige oppgaver og bedre tjenester til innbyggerne.

Det etableres en egen innkjøpsenhet i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), for å forvalte innkjøpene på mer enn 160 milliarder kroner som staten gjør hvert år. Regjeringen viser til utredninger som har vist at det er store økonomiske gevinster ved å samordne statlige innkjøp. Rammeavtaler som er inngått sentralt skal legge til rette for mer bruk av elektroniske innkjøp i staten, gi lavere priser og bedre vilkår og oppfølging av leverandører og kontrakter. Innkjøpsordningen vil omfatte ca. 10 årsverk og blir finansiert innenfor Difis rammeoverføringer.

Abelia er litt usikre på hvordan ordningen vil fungere, og merker seg at innovasjon ikke trekkes frem som et eget kriterium ved anskaffelser.

7. Helse og klima

Ved fremleggelsen av forslag til statsbudsjett lå helse og klima i hver sin ende av skalaen for satsing. Mens helseområdet har fått et betydelig løft, har mange kritisert regjeringen for å satse for lite på klima og miljø. Abelia er spesielt skuffet over manglende satsing på klimaforskning.

Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (Klimateknologifondet) skal heves årlig med 4,25 milliarder kroner i perioden 2014-2016, og neste år vil fondet øke til 62,75 milliarder kroner. Økte bevilgninger skal stimulere til miljøvennlig energiomlegging og medvirke til utvikling av energi- og klimateknologi i Norge.

Innovasjon Norges miljøteknologiordning får en økt bevilgning på 134,5 millioner kroner, og regjeringen vil innføre grønne avskrivninger for vindkraft.

Forslaget til budsjett inneholder lite nytt om velferdsteknologi, med unntak av etablering av e-helsedirektoratet, selv om regjeringen gjentakende ganger har lagt vekt på at dette er viktig.  Innen velferdsteknologi har det vært gjennomført en del vellykkede pilotprosjekter. Det foreslås ikke noen incentivordning for at kommuner kan investere i velferdsteknologi slik Abelia har foreslått.

8. Frivillig sektor

Regjeringen legger vekt på at frivilligheten er et av deres hovedområder, og de har en rekke satsingsområder i forslag til statsbudsjett under Kulturdepartementet. Det settes av 60 millioner kroner mer i momskompensasjon for frivillige organisasjoner, en ordning som om lag 19.000 foreninger og lag mottok midler fra i 2014. Det gis 42,9 millioner kroner mer i momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, 12,2 millioner kroner i herreløs arv til frivillige organisasjoner, 10 millioner kroner til tiltak mot barnefattigdom, 5,4 millioner kroner til fjerning av årsavgiften i Frivillighetsregisteret og 2 millioner kroner i økning til Frivillighet Norges arbeid for å rekruttere frivillige.

Regjeringen mener satsingene legger grunnlag for et sterkt og godt videre samspill med frivillig sektor.

Last ned oppsummeringen i pdf-format.

Kontaktperson Håkon Haugli

hakon.haugli@abelia.no

+47 905 31 025