Alle de politiske partiene synes å være enige om en ting: Det er kunnskap vi i Norge skal leve av i fremtiden. Hvordan kan vi forvente at denne enigheten blir tatt ut i praktisk politikk?

Agder-regionen er et av de beste bevisene vi har på hvor viktig kunnskap er. Boreklyngen Nodes enorme vekst og suksess siden årtusenskiftet skyldes ikke at klyngen selger olje, men at den er verdensledende på teknologi og kompetanse. Her har resten av Norge (og politikerne) mye å lære.

Vår tids største utfordring er å sikre en bærekraftig velferdsstat. Utviklingen i Europa viser oss hvor fort det kan gå galt. Regjeringen har omtalt alvoret i Perspektivmeldingen. Fortsatt høy økonomisk vekst krever derfor evne til innovasjon, omstilling og effektiv ressursbruk.

Selv om Norge har mye olje og gass, er verdien beskjeden i forhold til de inntektene som skapes i fastlandsøkonomien. SSBs beregninger av den norske nasjonalformuen viser at hodene våre utgjør ca. 80 prosent av vår rikdom, mens oljen i Nordsjøen er verdt mindre enn fem prosent. En kunnskapspolitikk for fremtiden vil altså være en politikk for å sikre Norges fremste ressurs.

Spesialiseringen i norsk næringsliv øker mer enn i konkurrentlandene. Det gjør oss sårbare for konjunkturendringer og markedssvikt. Varer og tjenester som produseres i Norge er blant de dyreste i verden. Da må det vi produserer ha unike fortrinn og ha høyere kvalitet enn våre konkurrenter. Den avstanden krymper raskere enn noen kunne forutse og et kvalitetsmessig konkurransefortrinn kan derfor ikke tas for gitt.

Samtidig endres alderssammensetningen i befolkningen. Tallet på pensjonister og pleietrengende vokser raskt. Høy grad av innovasjon er nødvendig for å opprettholde gode helse- og velferdstjenester. Høy kompetanse er en forutsetning for den nytenkningen som må finne sted.

I sum peker dette på et alvor som ikke i tilstrekkelig grad har gått inn over partiene og politikerne. Få har gode svar på hvordan vi kan løse disse utfordringene.

Kunnskap må anerkjennes som den viktigste innsatsfak-toren både for et konkurransedyktig næringsliv og offentlige tjenester med høy kvalitet. Vi må ha læresteder i Norge med topp kvalitet både på forskning og undervisning. Vi må inngå i nettverk med de beste utenlandske lærestedene, og hente internasjonal kunnskap hjem til det norske samfunnet. Vi må investere i anvendt forskning som kan bidra til innovasjon, omstilling og mer effektiv ressursbruk.

Det er disse spørsmålene vi vil utfordre politikerne på under Arendalsuka: Hvem har en helhetlig og troverdig kunnskapspolitikk for fremtiden?

Du møter:

Paul Chaffey (Abelia), Knut Aarbakke (Akademikerne), Lise Lyngsnes Randeberg (Tekna), Hege Gjessing (Legeforeningen), Ola Magnussen Rydje (NSO) og Henriette N. Thommessen (ANSA).

Saken sto på trykk i Fædrelandsvennen 26. juli 2013

Du finner mer informasjon om Arendalsuka på deres egne hjemmesider

Kontaktperson Hilde Widerøe Wibe

hilde.wibe@abelia.no

+47 481 31 153