Da rapporten «Kompetanseinnvandring – Hvordan gjør vi Norge til et foretrukket land?» ble lagt fram i 2013, var en av konklusjonene: Norge har fortsatt en innvandringspolitikk som er mer tilrettelagt for asylsøkere og flyktninger enn for høyt utdannede. Vi taper kampen om de kloke hodene og vår konkurranseevne vil svekkes som en konsekvens. – Situasjonen er denne: Norge er til dels attraktiv, og særlig Oslo, men vi konkurrerer ikke i NM eller i EM – dette er VM. Kompetente hoder som vil ut i verden, ser heller til Singapore og San Francisco enn Oslo, sier Tarje Bjørgum, fagsjef i Abelia, som var en av partene bak rapporten. Systemet er ikke lagt til rette for å hente de globale talentene, mener han.

– Vi har 70 prosent høyere lønninger enn våre handelspartnere, men vi er ikke 70 prosent mer kompetente. Derfor trenger vi flere flinke folk fra hele verden. Vi må høyere opp i verdikjeden etter arbeidskraft, sier Bjørgum. Og målet bør ikke være beskjedent, mener han: – Norge bør ha som mål å bli verdens mest attraktive land for utenlandsk kompetanse. Det er vi nødt til for å hevde oss i fremtidens internasjonale konkurranse. Så hva må gjøres? Med dekning i kompetanseinnvandringsrapporten, har Bjørgum noen forslag til tiltak:

  • Norge må få en helhetlig politisk strategi for kompetanseinnvandring. Virkemidler for å oppnå kompetanseinnvandring må samordnes bedre.
  • Veien gjennom byråkratiet må tilpasses hvem som kommer, og at saksbehandlingstiden må være forutsigbar.
  • Koblingen mellom akademia og næringsliv må bli tettere for å fange opp talentfulle, internasjonale studenter.
  • Vi må innføre obligatoriske norskkurs, tilpasset innvandrerens kompetanse – ikke hvor personen kommer fra.

Noe positivt syns han likevel å se. - Vi har IT-selskaper som Opera Software der folk fra hele verden vil jobbe, og vi har olje, gass og en maritim sektor som er attraktive for kompetente arbeidstakere verden rundt. Det er også positivt, mener Bjørgum, at flere byer har opprettet service-sentre (SUA) for utenlandske arbeidstagere og arbeidsgivere der Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet er til stede. SUA-kontorene gjør inngangen til det norske arbeidslivet enklere. – Men å tiltrekke seg kompetente folk er bare første delen av oppgaven. Vi må også integrere de som kommer sosialt, sørge for jobb til nummer to i familien, og barnehager og skoler til barna. I tillegg må vi bli bedre til å utdanne våre egne folk. Da må utdanningssystemet bli bedre – vi må tørre å sikte mot stjernene her hjemme også.

Bjørgum ber særlig Næringsdepartementet om å ta ansvar: – De bør være i førersetet for å skape en kunnskapsbasert økonomi. Næringsdepartementet må finne ut hvor vi vil og deretter sette seg mål for hvordan vi kommer dit. Dette innebærer en tydelig, konkret og målbar strategi som ikke kan legges i en skuff. Slike viktige signal må komme fra toppen. Men selv om myndighetene må gjøre sin del av oppgaven, må også bedriftene kjenne sitt ansvar, sier han. – Dette bør være et felles dugnadsprosjekt. Vi må huske at 99 prosent av all kunnskap, eksisterer utenfor Norge. Vi må hente mer kunnskap hjem.

Kontaktperson Tarje Bjørgum

tarje.bjorgum@abelia.no

+47 922 94 842