Av de 4,7 mrd Innovasjon Norge ga i tilsagn i 2007 gikk ca 70 % til sektorene jordbruk, fiske og industri. Regjeringen mener dette er en vellykket innovasjonspolitikk. Vi mener det ikke.

Abelia har i rapporten ”KunnskapsInnovasjon Norge?” undersøkt pengebruken i Innovasjon Norge i årene 2005, 2006 og 2007. Hovedkonklusjonen var at pengestøtten bidrar til å sementere eksisterende næringsstruktur. Innovasjon Norge bidrar ikke til å fremme en kunnskapsøkonomi der høyere utdanning og forskning er drivkrefter for omstilling og innovasjon i næringsliv og offentlig forvaltning.

I en tid der tjeneste- og kunnskapsnæringene er størst med hensyn til sysselsetting og verdiskaping, mener vi støtten fra Innovasjon Norge bør gjenspeile næringsstrukturen i Norge. Skal Norge møte utfordringer knyttet til å være et høykostland, bør vi fremme vekst i de bedriftene som kan vokse internasjonalt og som tåler konkurranse fra utlandet.

I perioden 2005-07 gikk ca 70 % av rundt 4,5 mrd årlige tilskuddene til jord- og skogbruk, fiske og industri, og det var de minst kunnskapsintensive virkemidlene som fikk mest penger fra Innovasjon Norge. Store deler av landet er mer eller mindre utelukket fra å motta støtte fra mange av ordningene, fordi disse pengene ikke kan benyttes i de største byene der det kunnskapsbaserte næringslivet primært er. Dette forklarer trolig hvorfor bransjesatsningene i Innovasjon Norge kun eksisterer på papiret, og at områdene energi/miljø, olje/gass, helse og IKT kun har fått mellom 0 % og 3 % av de totale tilsagnene.

Når regjeringen nå skal evaluere Innovasjon Norge og lage tidenes første stortingsmelding om innovasjon, oppfordrer vi næringsminister Sylvia Brustad til å vurdere hva Innovasjon Norge bør være i fremtiden. En evaluering av hva Innovasjon Norge har oppnådd i forhold til dagens mandat og strategi vil sikkert falle godt ut, men ikke bringe norsk innovasjon fremover.

Slik Innovasjon Norge er organisert i dag er det i hovedsak et virkemiddel for primær- og sekundærnæringene. Dette henger sammen med hvilke departementer som gir penger til Innovasjon Norge. I tillegg til Næringsdepartementet, er det Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet som gir hovedbolken av penger til Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge mottar ca 40 oppdragsbrev hvert år fra departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn. Brevene gir detaljerte føringer for hvordan pengene skal brukes. Sentralt i brevene står distriktspolitiske målsettinger som utvikling av arbeidsplasser og attraktive steder å bo i hele landet. Det er ikke noe galt med disse målsettingene, men det er kanskje på tide å spørre om det er Innovasjon Norges rolle å oppfylle dem.

Hva skal til for at Innovasjon Norge blir et redskap for kunnskapsøkonomien? Vi mener noe av svaret ligger i bruken av virkemidlene, dvs. at det bør stilles strengere krav til kunnskapskomponenten i bruk av alle virkemidler. Videre ligger noe av svaret i de sektorene Innovasjon Norge er involvert i – eller snarere ikke er involvert i. I dag er det departementer med ansvar for jordbruk, fiske og regionalutvikling som bidrar med størsteparten av bevilgningene, noe som trolig forklarer hvorfor bransjesatsninger innenfor miljø, energi, helse og IKT ikke når opp.

Innovasjon Norge stiller i dag i stor grad med bundet mandat, og har ikke spillerom til være en drivkraft i den nye næringsstrukturen som er basert på kunnskap og tjenester. Kanskje bør Innovasjon Norge splittes i to; en del der det distriktspolitiske virkeområde står sentralt, og en del der mest mulig innovasjon og kunnskap per krone står sentralt.

Versjonen i Aftenposten er kortet ned.