Under vignetten "Fra god forskning til bedre behandling" orienterer Kreftforeningen om at de neste fem årene vil gå inn med 75 mill. kr i investeringsmidler til oppstartbedrifter innenfor kreftområdet. Formålet med satsingen er å bidra til at lovende forskning raskere kommer til nytte for kreftpasienter gjennom kommersialisering. 

Bakgrunnen for satsingen er at Kreftforeningen er en betydelig bidragsyter til kreftforskning. I 2012 bevilget de 180 millioner kroner til kreftforskning. Samtidig sier de at den videre veien; "fra lovende forskningsresultater til resultater i form av nye produkter og tjenester, både er lang og full av hindringer, ofte så vanskelig at en aldri kommer i mål."

- Det er svært gledelig at Kreftforeningen ønsker å bidra med investeringskapital, samtidig som de tydelig signaliserer at de ønsker å samarbeide med andre aktører som også arbeider med kommersialisering. Teknologioverføringskontorene (TTOene) på universitetene og andre innovasjonsmiljøer bør spisse ørene for her kan det ligge gode muligheter for forskningsintensive gründerbedrifter på kreftområdet, sier Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN

19. juni meldte Dagens Næringsliv at Oslotech, sammen med en rekke IT-gründere, etablerer et tidligfasefond på 30. mill kr. 

- Vi kommer til å bidra med mellom 250.000 kroner og 1,5 millioner per investering med en eierandel i snitt på 15 prosent. Vi skal ikke være grådige, og søker oss delvis ut når andre investorer går inn. Målet er å få tilbake like mye som vi har investert samtidig som vi kan få glede av å være med noen selskaper videre. Ambisjonen er å bidra til å skape flere lederstjerner, sier Alexander Woxen, daglig leder i Oslotechs StartupLab, som understreker at IT-entreprenører over hele landet kan ta kontakt. 

Algeta viser at det er mulig å lykkes

Nyhetene om at private aktører nå ønsker å bidra med kapital og kompetanse innen henholdsvis IT og helse er svært velkommen og aktualiseres av at Regjeringens nye næringsmelding peker på IT-næringen og helse- og velferdsteknologinæringen som nye satsingsnæringer for Norge. Det er nettopp i tidlige faser at bedrifter som driver med risikofylt innovasjon trenger kapital og strategisk eierskap fra aktører som selv har erfart gründerlivets alle fallgruver. Innen medisin er veien fra forskning til produkt ofte svært lang, og derfor trengs investeringskapital gjennom flere faser. Forrige uke åpnet Algeta en ny produksjonslinje for prostatakreftmedisinen Xofigo på Kjeller. Det viser at det er mulig å lykkes stort for en liten forskningsbasert gründerbedrift, noe som bør tjene som inspirasjon for flere.

IT-næringen, på den andre siden, kjennetegnes av at veien fra idé til ferdig teknologi eller applikasjon, kan være relativt kort. Nettopp derfor kan relativt små midler i en tidlig fase være første skritt mot en internasjonal lansering av produkter og tjenester og rask vekst. 

Stadig flere ser behov for økt risikokapital i tidlig fase

- Staten bør fokusere på hvordan de kan forsterke initiativ som har sitt utspring i private miljøer sier Karl-Christian Agerup, adm. dir. i Oslotech som blant annet driver Forskningsparken i Oslo og Startuplab. Det er nok kapital i Norge, problemet er at den er tilstede i feil fase, fortsetter han. Dersom staten gjennom skatteinsentiver, tapsavsetninger eller matchingsordninger hadde bidratt til å redusere risiko i tidligfase, ville det vært langt mer privat kapital tilgjengelig i denne fasen, sier Agerup. På sikt ville dette betydd mer for tidligfase selskaper enn noen få halvstatlige såkornfond, avslutter Agerup. 

- Samtidig som det er gledelig at private aktører går sammen om å etablere nye fond, bør Regjeringen tenke over hvordan de kan forsterke og supplere denne type initiativ ytterligere. Når private aktører etablerer tidligfasefond som åpenbart skal ta stor risiko, burde staten også kunne bidra gjennom et dedikert investeringsselskap i tidlig fase, som Sveriges Almi Invest. Det ville økt mangfoldet av kapitalkilder og omfanget av vellykkede selskaper med vekstpotensial, avslutter Ras-Vidal