Løsningen er enkel. Vi må gjøre som de beste i klassen: Investere i forskning og innovasjon.

Innovation Union Scoreboard for 2014 viser at det er tegn på at Europa blir mer innovativt, men det er store regionale forskjeller. Sverige er i førersetet, fulgt av Danmark, Tyskland og Finland. Det er også disse landene som investerer mest i forskning og innovasjon.

Regjeringen må begynne med å levere på løftene om at Norge skal bli verdensledende innen forskning. EU rapporten viser at norske forskningsinvesteringer i offentlig sektor er 0,6 prosent over gjennomsnittet, mens investeringen i forskning i næringslivet er 1 prosent under gjennomsnittet. Her trengs det stimuli for å endre trenden. Anvendt, næringsrettet forskning må økes. Abelia mener norsk forskning trenger en milliard i friske midler i 2015 om vi skal lykkes med å nå regjeringens ambisjon om at vi innen 2030 skal bruke 3 prosent av BNP til forskning.

OECD la fram rapporten "Economic Survey of Norway 2014" i forrige uke. De anbefaler Norge i å legge til rette for "blomstrende gründerkultur for å oppdage og utnytte muligheter og tiltrekke seg risikovillig kapital". Vi er enig med medisinen OECD skriver ut for Norge. Vi trenger bedre rammevilkår for gründere om vi skal utvikle vekstbedrifter i verdensklasse. Det er disse vi skal leve av i framtiden.

EU-rapporten bekrefter OECD sin bekymring, og sender samtidig et kraftig varsku hva gjelder tilgangen på risikokapital. Det er indikatoren vi scorer nesten dårligst på. Hele 7.2 prosent under gjennomsnittet. Det er nødvendig å bedre koblingen mellom kompetent kapital og innovative miljøer rundt forskningsinstitutter og universiteter som kan utvikle nye bedrifter.

På et frokostmøte hos Civita konstaterte Karl-Christian Agerup i Oslotech AS nylig at norske investorer – av skattemotiverte årsaker - heller setter pengene sine i eiendom enn å ta risiko i form av såkornkapital. Han viste til Sverige for å vise hvor lite privat såkornkapital som er tilgjengelig i Norge: Forholdet i antall selskaper som fikk slik finansiering i Sverige kontra Norge er 10 til 1. Og mens den (rike) norske staten bidrar minimalt, står den (mindre rike) svenske staten for 60 prosent. Å gjøre noe med dette vil være en god utkvittering av løftene i regjeringsplattformen hvor de lover å bedre vilkårene for innovative gründere med sikte på å skape internasjonalt konkurransedyktige bedrifter.

Vi trenger en sammenhengende politikk for flere vekstbedrifter og nytt næringsliv i Norge. Vi må ta på alvor at skattesystemet og kravene til oljefondet favoriserer "passive" eiendomsinvesteringer på bekostning av utvikling av neste generasjons norsk næringsliv.

For å sikre en "blomstrende grunder-kultur", slik de lover, bør Regjeringen etablere en ny og permanent matchingsordning for private investeringer i pre-såkornfasen på 500 millioner kroner per år, samt trappe opp budsjettene for virksomheten i TTOene og innovasjonsselskapene. Dette vil bidra til å koble de beste ideene med kompetente entreprenører og investormiljøer. Stortingets budsjettforlik fra i fjor høst satte kapitaltørken i kontekst når de ba Regjeringen om å "vurdere en egen såkornfondordning for TTO/inkubatorer i forbindelse med statsbudsjettet for 2015". Abelia har derfor sendt innspill til Regjeringens budsjett for 2015 som viser hvordan Regjeringen bør konkretisere Stortingets bestilling og OECDs anbefalinger.

OECD setter fingeren på et ømt punkt. Heldigvis ser vi nå en oppblomstring av innovativ gründerkultur i Norge. Timingen er god. Nå er mye opp til regjeringen.

Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 21. mars

Kontaktperson Daniel Ras-Vidal

daniel.ras-vidal@abelia.no

+47 404 71 869