Fakta om NFI

Norwegian Fashion Institute, (NFI), er motebransjens samlende organ i Norge, og er nå en del av Abelia.

Avstanden mellom ord og handling i den offentlige satsningen på kreative næringer i Norge har aldri vært større.
Forrige uke hadde VG fokus på norsk motebransje. Som leder for Norwegian Fashion Institute leser jeg med interesse kulturminister Hadia Tajiks kommentar om at den norske motebransjen kan få mer kraft og muskler hvis de ulike aktørene samler seg.

Hvis VG's fremstilling stemmer, viser dessverre statsråden manglende kjennskap til utviklingen som har skjedd i bransjen de siste årene. Den norske motebransjen er i en rivende utvikling.

At aktører ikke samarbeider er en myte. Problemet er at Oslo Fashion Week (OFW) blir brukt som barometer for norsk motedesign. At OFW ikke er den foretrukne arena for aktørene i bransjen betyr ikke at bransjen ikke er i utvikling, slik man fikk inntrykk av i VG på fredag. Dessverre er saken i VG resultat av et slett journalistisk håndverk og bidrar kun til en ytterligere oppfatning av polarisering blant aktørene.

Norske motedesignbedrifter gjør det bedre enn noen sinne og oppnår internasjonal interesse. Mote er en global industri og Norge er et trangt hjemmemarked. At de derfor velger å stille ut produktene sine på internasjonale arenaer er bare en positiv utvikling. 

I 2009 ble Norwegian Fashion Institute (NFI) etablert som et samlende organ for den norske motebransjen. Satsningen var et samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv initiert i plan for kultur og næring fra 2007. I dag - 4 år etter - representerer organisasjonen nærmere 200 medlemmer fra hele næringskjeden.

Staten har imidlertid trukket sin finansielle støtte ut fra samarbeidet. Siden starten har NFI jobbet med mange samarbeidsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt med det formål nettopp å samle bransjen. Da organisasjonen ble etablert var de kreative næringene en sektorsatsning i Innovasjon Norge. Under navnet "opplevelsesøkonomi" var dette et nytt fokusområde i norsk næringsliv. Jeg var selv invitert til strategimøter for å formulere en plan for utvikling i offentlig regi. Så ble det brått stopp. Sektorsatsningen ble fjernet i 2011 som et resultat av budsjettkutt fra Nærings og Handelsdepartementet.

Siden den gang har det ikke foreligget en overordnet offentlig strategi for hverken motedesign eller kreative næringer. NFI har fokus på mote som en seriøs og verdiskapende næring i Norge. Design og merkevarebygging er en kunnskapsintensiv kreativ næring hvor nettverk, kunnskap og kompetanse er de viktigste innsatsfaktorene.

NFI har jobbet med å utvikle en helhetlig strategi for hvordan den norske motebransjen skal samhandle om utvikling nasjonalt og internasjonalt. Denne ble sist presentert for Departementene på innspillskonferansen for plan for kultur og næring i høst. Man burde dermed anta at kulturministeren hadde bedre kjennskap til satsningen som motenæringen selv anbefaler.

Tajik sier i sin uttalelse til VG at det er viktig å bygge opp et sterkt kompetansemiljø i Norge. Her har hun et viktig poeng. Det er nettopp det NFI jobber for. Større samarbeid, rekruttering, utvikling av fagmiljøer og utvikling av entreprenørvirksomhet.

Dette er ikke gjort over natten. Mote er en ung næring i Norge. En positiv utvikling avhenger også av samarbeid med det offentlige virkemiddelapparatet, både innen kultur og næring. I stedet for bare å etterlyse samarbeid blant aktører i motebransjen bør kulturministeren heller utvise handling. Hvor ble det av det offentlige initiativet som i sin tid var med å etablere Norwegian Fashion Institute og har bidratt til et konstruktivt samarbeid i en sterkt voksende bransje? Vi håper og tror at kulturministeren i stedet for å rette skyts mot aktørene i bransjen kan vise sin politiske støtte i den bebudede handlingsplanen for kultur og næring. Den kreative næringen er fremdeles ung, og i den skjøre barndomstiden er bidrag fra regjeringen spesielt viktig.

Kronikken som sto på trykk i VG 18. januar finner du her.