Stadig flere arbeidsplasser skapes av bedrifter under fem år. I et omstillings-Norge på oljeavvenning, må dette skje i mye større omfang enn tidligere. Statlige risikokapitalkroner må derfor rettes inn mot innovative men risikofylte områder hvor privat kapital ikke investerer i dag. Det vil fornye norsk næringsliv og skape eksportinntekter.

Problemet er at både den norske og svenske staten har opptrådt kortsiktig gjennom å prioritere investeringer i sen fase, hvor det finnes privat kapital og behovet for statlige kroner er begrenset. I stedet bør staten bidra til at det bygges opp flere, større og mer omfangsrike private fonder i de tidlige faser hvor kapitalmangelen, behovet og vekstpotensialet er størst.

Hvordan kan en snuoperasjon for statens risikokapital gjennomføres? Det var dette spørsmålet som Sveriges Nærings- og innovasjonsminister Mikael Damberg stilte utreder Hans Rydstad i februar. Allerede i juni kom svaret i utredningen "En fondsstruktur for innovation och tillväxt" som nedsetter nye prinsipper for statlig risikokapital og fremmer flere konkrete forslag. Disse bør vurderes av Næringsminister Monica Mæland i regjeringens kommende gründerplan.

Rydstad foreslår en mer fleksibel, kostnadseffektiv og styrbar struktur sett ut ifra statens perspektiv gjennom å øke samarbeidet med private kapitalmiljøer. Fra bedriftenes og gründernes ståsted vil dette samtidig ivareta behovet for spesialisert kompetanse, mangfold og nærhet. Co-finansierte fonder med selvstendig forvaltning blir derfor den investeringsformen som foretrekkes. Risikoprofilen og behovene til forskjellige bransjer skal ivaretas bedre fremover, gjennom at både risikoavlastning og fondsstørrelse blir større for langsiktige, krevende og høypotente områder som Life Science og materialteknologi.

Konkret forsterkes kapitaltilgangen i tidlig fase gjennom at det etableres et nytt fond-i-fond selskap med tre milliarder svenske kroner; Fondinvest AB, som i sin tur skal investere i 6-10 private tidligfasefonder på minimum 500 millioner innen en rekke områder hvor private aktører av ulike grunner ikke vil eller tør gå inn alene. Fondenes mål blir å kunne reinvestere og vokse over tid, men staten stiller ikke krav til direkte avkastning for sin andel.

I tillegg får Fondinvest AB ansvar for et mikrofond på 400 millioner som minner om den pre-såkornordning som Abelia fikk gjennomslag for i budsjettforliket før sommeren. Dette er ti ganger større enn Norges pre-såkornordning som bør tilføres minst 60 nye millioner i statsbudsjettet 2016. Den svenske utredningen foreslår også en kraftig økning av verifiseringsmidler distribuert direkte gjennom inkubatorer og teknologioverføringskontorer. Disse midlene utløser allerede privat tidligfasekapital i dag og bør forsterkes, noe som er i tråd med regjeringens påbegynte opptrapping av FORNY2020.

Det mest slående med det statlige norske risikokapitalbildet er at de store pengene ligger i sen fase hvor det allerede finnes godt om privat kapital. Her har staten få rasjonelle grunner til å investere, utover ønsket om kortsiktig "bedriftsøkonomisk" avkastning til staten. Hovedaktør er fond-i-fond selskapet Argentum, som siden starten i 2002 har generert en avkastning på 2,6 milliarder kroner til staten.

Det opplagte spørsmålet er hvorfor ikke disse pengene kontinuerlig reinvesteres i tidlig fase, gjennom private tidligfasefond, slik at flere innovative selskaper kan vokse fortere gjennom den kapital, kompetanse og ekspertise de private miljøene kan tilføre selskapene. Monica Mæland sitter altså på en omstillingsnøkkel som kan frigjøre rundt 200 millioner kroner i året, uten å måtte belaste skattebetalerne.

Et slikt selvfinansierende piano som spiller duett med privat kapital og kompetanse vil gjøre staten til en katalysator som utløser mer kapital og engasjement hos private investorer, kommersialiseringsselskaper og inkubatorer. På den måten kan regjeringen allerede i høstens gründerplan sette i gang en positiv spiral som automatisk vil omstille Norge i mer innovativ og bærekraftig retning.

En redigert versjon av denne teksten sto på trykk i Dagens Næringsliv torsdag 13. august 2015.

Les Abelias innspill til regjeringens gründerplan her.

På Arendalsuka? Bli med når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får overlevert NIFUs evaluering av virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning!