I år 400 før Kristus pleide den berømte hoffmaleren Apelles fra Kolofon å stille ut bildene sine, og deretter plassere seg slik at han usett kunne høre folks kommentarer til dem. En dag ble en liten detalj på en sko kritisert av en skomaker, og Apelles forandret på den. Men da skomakeren også kritiserte måten beinet var malt på, sa Apelles: «Ikke bør en skomaker dømme om mer enn skoen.» Slik fikk vi ordtaket «Skomaker, bli ved din lest».

Det er mye sant i det. På mange områder er vi prisgitt ekspertise. Et land som ikke vil eller kan konkurrere på billig arbeidskraft, må kontinuerlig utvikle teknologi og kunnskap som verden vil betale for. Kompetanse og kunnskap er ferskvare. Og den kan deles uten at noe går tapt.

Økt endringstakt og delingssamfunnet utfordrer ekspertrollene. I dag trenger du ikke å være journalist for å produsere innhold som når ut til hele verden. Ny teknologi har gjort det mulig for veldig mange å produsere musikk, ta bilder, lage videoer og spre sitt innhold med teknologier som blogger og sosiale medier. Dette gjør noe – og har allerede gjort mye – med mediebransjen. Hvordan vil kraftbransjen se ut når alle får solceller og batterier og blir «prosumenter» som både produserer og bruker strøm?

Vi vet at innovasjon er en viktig del av svaret på Norges langsiktige utfordringer. Når Sweco sammen med Tine og en lokal tomatbonde på Jæren finner ut at klimagassutslippet fra osteproduksjonen kan være med på å øke vekstpotensialet for tomatene med 20 prosent, og finner en løsning som gjør det mulig å gjennomføre dette, ser vi hvilke gevinster som kan komme ut av omstilling og bruk av eksisterende kunnskap på nye måter.

Når Designit bruker sin designkompetanse ved Oslo Universitetssykehus for å redusere ventetiden for brystkreftpasienter, er det ingen som ber dem om «å bli ved sin lest». Sammen med leger, sykepleiere og pasienter har de redusert ventetiden fra opptil 12 uker til under én uke. Dette er innovasjon i praksis, og innovasjon er nødvendig både for å bygge opp nye næringer og utvikle en bærekraftig offentlig sektor. Det politiske spørsmålet er hvordan man best legger til rette.

Det er krevende, men nødvendig å ta tak i et skattesystem som favoriserer investeringer i næringseiendom, hus og hytter på bekostning av å sette pengene i nytt næringsliv. Offentlige anskaffelser utgjør 432 milliarder hvert år, men som kunde henter ikke det offentlige ut innovasjonspotensialet i sin store innkjøpsmakt.

Og hvordan kan vi spisse virkemidlene for utvikling av nytt norsk næringsliv, slik at de best fremmer næringer som faktisk skaper verdier og arbeidsplasser?

Dette er biter av et usammenhengende økosystem for innovasjon. Biter det haster med å koble sammen. I historiebøkene vil vår generasjons politikere vil bli målt på viljen og evnen til å ta modige grep, selv om de kanskje ikke høster umiddelbar applaus.

En av hovedutfordringene er at vi i alt for liten grad lykkes med å omsette solid norsk forskning til bærekraftige vekstbedrifter. I tillegg til at norsk næringsliv årlig driver forskning og utvikling for 22,5 milliarder kroner, investerer myndighetene 27 milliarder kroner i forskning, noe regjeringen har ambisjoner om å øke.

Denne økte innsatsen må følges av gode løsninger for å realisere forskningen i lønnsomme innovasjoner. Dersom Norge skal utvikle nye og sterke næringer, trenger vi en ny og sterk gründerpolitikk. I dag sløser vi vekk kunnskap og teknologi som kunne utgjort ryggraden i fornyelsen av norsk næringsliv.

Dette vet vi, og likevel mangler Norge fortsatt virkemidler og strategier. Næringsministerens varslede gründerplan er et skritt i riktig retning, men fortsatt kun en bit i et stort tannhjul. I Sverige har statsministeren opprettet et nasjonalt innovasjonsråd (NIR) med seg selv som leder. Det fungerer som et rådgivende organ, og har som hovedoppgave å spille inn konkrete forslag til tiltak for å øke innovasjonstakten i svensk næringsliv og offentlig sektor.

en artikkel i Dagens Nyheter 11. mai tar et av medlemmene i NIR, professor Charles Edquist, til orde for å samle all innovasjonspolitikken i en egen innovasjonsproposisjon. Hans forslag til temaer er minst like aktuelle i et post-petroleumsbekymret Norge: Se utdanning, forskning og innovasjon i sammenheng, offentlige innkjøp, innretning på virkemidlene, interaktiv læring, regelverksendringer og viktigheten av inkubatorer.

Hoffmaleren Apelles avviste skomakerens innspill når han gikk litt utenfor sitt kompetanseområde. Men kanskje hadde skomakeren mest rett, ikke bare om skoen, men også om noe annet? Han hadde kanskje sett flere ben enn maleren, men viktigere: Han hadde kanskje sett noen sammenhenger? Nye ideer og nye næringer skapes i møter mellom folk med ulik kompetanse. Vi har mange eksempler på teknologioverføringer fra olje- og gassnæringen som har vist seg svært suksessrike i andre bransjer: innen alternativ energi, men også på mindre åpenbare områder som medisin. Slike former for «gjenbruk» og «ny bruk» av kompetanse vil drive frem helt nye næringer.

Historien om omstillingen av Norge må ikke bli en historie om «før og etter oljen». Vår generasjon kan og må utnytte vårt historisk store økonomiske handlingsrom og bygge videre på kompetanse- og teknologieventyret de siste 50 årene. Å koble tannhjulene sammen til et helhetlig innovasjonssystem vil være en god start.

Denne saken sto i E24 19. mai

Kontaktperson Håkon Haugli

hakon.haugli@abelia.no

+47 905 31 025