Stortingsmeldingen skal legge rammene for implementering av velferdsteknologi i større skala. Statssekretær Kjell Erik Øie fra Helse- og omsorgsdepartmentet var dagens ordstyrer og fikk med seg mange gode innspill fra næringslivet samtidig som statssekretær Jeanette Moen fra Nærings- og Handelsdepartementet pekte på de store eksport- og verdiskapingsmulighetene for norsk næringsliv. Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge viste til at de har virkemidler i dag som kan brukes for å forsterke og fremskynde utviklingen, mens flere av deltakerne fra bedriftene etterlyste kunder og større etterspørsel som kan bidra til at FoU, piloter og innovasjonsprosjekter også blir tatt i bruk.

Ikke nok å optimere dagens løsninger

Flemming Hegerstrøm, som leder Næringslivets kontaktutvalg, mente at det ikke er nok å bare optimere de løsninger og strukturer vi har i dag, og at det gjenstår å løse betydelige utfordringer knyttet til dialog mellom innkjøpere i offentlig sektor og private leverandører. Videre viste han til at ny teknologi utvider det menneskelige handlingsrommet og åpner for nye måter å organisere tjenesteproduksjon, i takt med at grensesnittet mot sluttbrukerne stadig blir bedre. Derfor stilte han også spørsmål til myndighetene om hvorvidt det eksisterer et "glasstak" som setter stopp for næringslivets muligheter til å bidra med nye tjeneste- og samhandlingsapplikasjoner. – Næringslivet vil og kan bidra med både kompetanse og innovasjon, men da må vi vite hvor grensene går, oppsummerer Hegerstrøm, som var fornøyd med dagens innspillsmøte og mer enn gjerne fortsetter den konstruktive dialogen med myndighetene.

På møtet deltok aktører fra boligprodusenter, tekniske installatører, helse- og velferdsteknologileverandører samt private omsorgsleverandører for å nevne noen. Det viser at implementering av velferdsteknologi både handler om å få til flere og større samarbeidskonstellasjoner mellom nøkkelaktører i næringslivet og samtidig sørge for å få etablert en større etterspørsel fra offentlig sektor, ikke minst i landets 429 kommuner.

Ildsjeler i kommuner trenger mer risikovillig stat

I privat næringsliv har vi gründere, industrielle aktører og risikokapitalister som tenker langsiktig. De bruker kompetanse og kapital for å investere i nye løsninger og forretningsmodeller som vil betale seg på sikt.  I kommunene finnes også mange gründere – forskjellen er at de kalles for "ildsjeler". Disse er ofte initiativtakere til spennende pilotprosjekter men overlag har innkjøpere og nytenkere i offentlig sektor få muligheter til å få tilgang på nødvendig kapital og ressurser til kompetanseheving for profesjonell gjennomføring av innovative anskaffelsesprosesser.  

- I dag mangler en statlig risikoavlastningsordning for å bidra til flere samfunnsnyttige og nyskapende investeringer . Regjeringen må både få på plass mekanismer for kompetanseheving for statlige og kommunale innkjøpere, samtidig som det må etableres en statlig risikoavlastningsordning på 500 millioner kroner som kan stimulere til at flere og større nyskapende prosjekter gjennomføres. Behovet for innovasjon er stort, og vil bare øke i årene som kommer, kommenterte Daniel Ras-Vidal, innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia og koordinator for Næringslivets kontaktutvalg - innovasjon i helse- og velferdsteknologi.

Kontaktperson Daniel Ras-Vidal

daniel.ras-vidal@abelia.no

+47 404 71 869

Kontaktperson Gisle Mariani Mardal

gisle.m.mardal@abelia.no

+47 480 95 146