Halvparten av barna som fødes i dag, vil leve til de er over hundre år. Stadig flere pleietrengende eldre vil føre til enorme utgifter for velferdsstaten og legge beslag på en stadig større andel av den arbeidsføre befolkningen. Om vi møter eldrebølgen uten å tenke nytt om hvordan vi organiserer vår velferd vil en av tre unge arbeidstagere i framtiden måtte jobbe innen helse og omsorg. Det vil være en oppskrift på sammenbrudd i velferdsstaten. Det er heldigvis alternativer.

Hagen-utvalget pekte på de tre største utfordringene med å bli gammel: hukommelsestap, fall og ensomhet. Norstat har gjennomført en undersøkelse som viser at tre av fire over 50 år ønsker å bo hjemme framfor i institusjon, om det ble tilrettelagt for dette. Utfordringene knyttet til fall og sviktende hukommelse kan møtes med enkle tekniske tilpasninger i hjemmet. Alarmer kan registrere fall slik at hjemmehjelpen kan rykke ut, og GPS kan varsle om gamlemor roter seg inn i granskauen en vinternatt. Og i det store samfunnsregnskapet kan to års forlenget botid i hjemmet kan spare samfunnet for halvannen million for hver eldre som bor hjemme.

Likevel drives omsorgssektoren på samme måte som i 1980, ved å sende flest mulig på sykehjem. Kommunene, som har ansvaret for våre eldre, velger nesten konsekvent konservative løsninger når de skal investere i framtidens velferd. Kun en svært liten andel av driftsbudsjettet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene går med til innovasjon, forskning og utvikling. De favoriserer heller trygge, men ineffektive løsninger. Kommunale anbud er så standardiserte at de nærmest utelukker innovasjon i tjenesteproduksjonen. Dessverre består kommunene gjerne av små enheter med begrenset kunnskap, store budsjetter, og liten kunnskap om hvilke muligheter de går glipp av. Resultatet er nesten ingen fornyelse.

Det er heldigvis unntak. Drammen kommune har sammen med næringslivet utviklet innkjøpsklare løsninger som kan rulles ut bredt. Skien kommune inviterer bedrifter til å teste ut sine løsninger sammen med blant annet brukere og medarbeidere. Regjeringen må nå etablere kraftigere incentiver som gjør at flere kommuner følger etter, uten at den enkelte må finne opp hjulet på nytt.
Politikerne har innsett at omsorgsteknologi kan bidra i velferdsstatens møte med eldrebølgen.  Helseministeren har i sin ferske stortingsmelding "Morgendagens omsorg" erkjent at noe må gjøres, dessverre er det skrint med tiltak. Ambisjoner må omsettes til handling. Regjeringen må erkjenne at kommunene, som er ansvarlige for tilbudet til de eldre, ikke er i stand til å gjøre jobben uten drahjelp. Vi har foreslått å sette av 500 millioner til å styrke innovasjonen i kommunene. Slik kan staten bli en pådriver for et fremtidsrettet velferdstilbud i kommunene.

Det begynner å haste. Vi kan ikke møte eldrebølgen ved å bare øke bemanningen innen helse- og omsorgsyrkene. Velferdsteknologi som fører til at flere eldre kan bo lengere hjemme er et viktig bidrag til en bærekraftig velferdsstat og et bedre velferdstilbud enn vi har i dag. Dessuten vil det gi flere en mer meningsfylt alderdom.

Kronikken sto på trykk i Finansavisen 21. mai 2013