I en kronikk i DN 1. mars avviser Cathrine Sandnes i Manifest tankesmie at offentlig sektor har noe å lære av produktivitetsveksten i finans. Vi tror hun tar feil. Finanssektoren har hatt en firedobling av produktiviteten fra 1990 og frem til nå. En av de viktigste forklaringene på det, er en lang serie rolleinnovasjoner. Dette er innovasjoner hvor man har våget å tenke nytt, for eksempel i roller som bankkunde og bankansatt. Ved hjelp av visualiseringer, kalkulatorer og simuleringer har bankene dyktiggjort kundene til å være sine egne banksjefer.

I offentlig sektor er potensialet stort for rolleinnovasjon, for eksempel innen undervisning, politiarbeid eller helse. Sandnes legger vekt på at offentlig sektor i stor grad består av jobber hvor mennesker ikke enkelt lar seg erstatte av maskiner og teknologi. Det er heller ikke poenget. I debatter om produktivitet får man lett inntrykk av at folk – enten det er lærere, hjelpepleiere eller andre yrkesgrupper - skal løpe fortere og jobbe raskere. Dette perspektivet må utvides til å handle om innovasjon og kreativitet, og hvordan vi kan gjøre ting på en smartere måte. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har et godt poeng når han sier at lyspæren ikke var et resultat av gradvis utvikling av stearinlyset, men en helt ny teknologi. Han kunne også ha konkludert med at e-post ikke dukket opp som et naturlig resultat av at postbudene løp stadig raskere mellom postkassene.

At offentlig sektor og næringsliv har ulik motivasjon for sin virksomhet, betyr selvsagt ikke at de lever i forskjellige verdener uten overføringsverdi for produktivitetsforbedringer.

Et godt eksempel på rolleinnovasjon er det individualiserte rehabiliteringsprogrammet Wellframe. Hjertepasienter får satt opp sin profil i en app, og deretter vil påminnelser, visualiseringer og rapportering på fremdrift dyktiggjør pasientene til å være aktive i sin egen sykdomsbekjempelse. Wellframe har nettopp avsluttet en klinisk test som viser svært gode resultater. Pasientene blir bedre, mens helsevesenet avlastes.

Et annet eksempel er Denali Summit Public School i California hvor man har utviklet et system der læringsmål i alle fag knyttes opp til digitale læremidler og oppgaver. Hver elev får en tilpasset opplæringsplan som kombineres med utforskende prosjektoppgaver som løses i grupper. Ved å organisere undervisningen på en annen måte, frigjorde dette mer tid for lærerne til individuell oppfølging av den enkelte elev. I tillegg fikk lærerne frigjort hele 40 dager i året til kompetanseheving - uten at det medførte vesentlig ekstra kostnader for skolen.

Innovasjon i offentlig sektor handler ikke om å øke produktiviteten gjennom kutt i lønns- og pensjonskostnader, slik Sandnes antyder. Det handler derimot om å øke kvaliteten på tjenestene. Innen helse og omsorg har Norge store utfordringer knyttet til demografi, og innen skole og utdanning ser vi fortsatt at Norge henger etter land vi liker å sammenligne oss med, og en del av de vi ikke liker å sammenligne oss med, for den saks skyld. De som arbeider i disse sektorene trenger derfor ikke frykte at de skal bli overflødige – det er snarere en prekær mangel på arbeidskraft som er vår største utfordring. Og den utfordringen kan vi løse ved å løse gamle problemer på nye måter.

Det er riktig at det norske fellesskapet bidrar til produktivitet, men det er ikke slik at det som synes billig på kort sikt automatisk ødelegger produktiviteten på lang sikt. Rolleinnovasjon er muliggjort av teknologi, men det setter fortsatt mennesket i sentrum. Det burde være av svært stor interesse, også for offentlig sektor.

Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv torsdag 12. mars

Kontaktperson Hilde Widerøe Wibe

hilde.wibe@abelia.no

+47 481 31 153