«Framtidige vinnere er selskaper, land og regioner som har relevant kompetanse, evne og vilje til å satse på ny teknologi, ny infrastruktur og nye forretningsmodeller»

Det er sommer og august. En opplagt statsminister tar med seg kona på stranden. Valget nærmer seg. Jens filosoferer på hva som blir hans ettermæle dersom han taper valget. Det ser da vel bra ut, tenker Jens. Nei, det ser ikke bra ut. Jens er mannen som kunne, men som ikke skjønte eller ville. 

Den fossile veksttankegangen står for fall

Framover vil ressurs- og energiforbruket bli radikalt mer effektivt enn i dag. Vi vil måtte anvende hver ressurs der den kommer best til sin rett, samtidig som vi opprettholder vekst og velstand. Nye banebrytende lavutslippsløsninger er mulig i dag ved hjelp av eksisterende teknologi: Smarte bygg, smarte transportsystemer, smart energibruk og nye attraktive tjenester som erstatter produkter i vanlig forstand. Det er dette som er smart grønn vekst, framtidens grep for klima- og næringsutvikling. Internett binder ting sammen på nye måter. Tenk deg en by der kollektivtransporten er det mest attraktive framkomstmiddel for folk flest fordi avganger er forutsigbare og hyppige. Tenk deg kontorbygg som er en tredel av størrelsen fordi arbeidsstokken bytter på å arbeide hjemme. 

Norge kunne preget den globale utviklingen og funnet løsninger for et verdensmarked

Om vi vil, kan vi få det til i dag. Om statsministeren vil. Dessverre skygger de sosialøkonomiske modellene inne i hodet hans for utsikten, og hindrer oss både i å få ned utslippene og innrette samfunn og næringsliv mot utfordringer og muligheter som kommer. Nei, legge til rette for gammeldags kraftkrevende industri, det er han god på. Og å bevare arbeidsplasser i tradisjonell prosessindustri. Velgerne der er grunnfjellet hans. Tenk om Jens Stoltenberg i stedet bidro med å skape framtidsrettede arbeidsplasser. 

Selvsagt er det ikke staten som skal skape de nye løsningene

Kunnskapsbaserte næringer vil gjøre det, dersom staten legger til rette. Hvis Jens virkelig ville, kunne han klimavaske regelverket, fjerne juridiske og økonomiske barrierer som hindrer innfasing av ny klimavennlig teknologi og smarte grønne forretningsmodeller. Slik ville gammel industri ikke fått forrang framfor bærekraftige kunnskapsbaserte løsninger. Han hadde gitt næringslivet framtidens reguleringer nå. Han kunne valgt ut en mellomstor norsk by, stilt ressurser til rådighet og latt teknologi- og kompetansemiljøene konkurrere om å forvandle den med framtidens smarte IKT-løsninger for null utslipp. Han kunne gjort offentlige data fritt tilgjengelig slik at næringslivet fikk anledning til å lage spennende nye klimavennlige tjenester.
I stedet bidrar han til å sementere gårsdagens næringsstruktur. Han snakker om næringspolitikk, men det er gamle industriarbeidsplasser han refererer til. Det er uheldig, ikke bare for klimaet, men også for framvekst av det næringsliv som skal levere framtidens løsninger. Store og tunge interesseorganisasjoner fra industrien og oljenæringen forsikrer han stadig om at badebuksen fremdeles sitter på. Men stadig flere ser det. Han har jo ikke klær på. De forbipasserende fniser og undres: Hvem er denne karen som står naken på stranden med hodet i sanden? 

Det Jens glemmer er at det vil være mye å vinne på å ligge i front

Framtidige vinnere er selskaper, land og regioner som har relevant kompetanse, evne og vilje til å satse på ny teknologi, ny infrastruktur og nye forretningsmodeller. Ettersom utfordringene hoper seg opp og nye løsninger tar form, vil vi bevege oss stadig nærmere en radikal omveltning der de gamle næringene raskt vil forvitre. Andre land har innsett dette og lagt til rette for det. EU og USAs president Barack Obama satser tungt på fornybare intelligente løsninger. Amsterdam og San Fransisco skaper framtidens miljøeffektive byer. Men Jens synes det er så vanskelig, for det krever at han tar stilling. Og vennene hans i industrien og i oljenæringen vil ikke like det. 

I venstre billedkant ser vi fru Ingrid komme til unnsetning, med et badehåndkle. Der slutter historien. Kanskje snakker hun mannen sin til fornuft, slik at ettermælet rettes opp. Det er fortsatt håp.

Kontaktperson Tarje Bjørgum

tarje.bjorgum@abelia.no

+47 922 94 842