Delingsøkonomien er her. Stadig flere av oss bruker internettbaserte løsninger for formidling av tjenester. Vi beveger oss fra å eie ting til en verden hvor vi i større grad leier ting.

Internasjonale aktører som overnattingstjenesten Airbnb og transporttjenesten Uber opererer allerede i Norge. Norske virksomheter som Finn Småjobber og Nabobil.no er i gang. På stadig flere samfunnsområder kan vi forvente å se aktører som utfordrer etablerte bransjer gjennom å koble folk med ulike behov – uten forsinkende og fordyrende mellomledd. 

Den teknologidrevne delingsøkonomien har mye for seg. I en verden med stadig knappere ressurser gir det mening at boliger, biler og verktøy brukes av flere. Det er et tankekors at gjennomsnittsbilen står parkert i mer enn 23 av døgnets 24 timer når vi vet hvor ressurskrevende den er å produsere. Delingsøkonomien gir grobunn for nye bedrifter, og i arbeidsmarkedet kan den øke deltakelsen til personer som ikke kan eller vil ha fast jobb.

Samtidig utfordrer denne utviklingen de politisk bestemte rammebetingelsene. Dette skjer ikke bare i aktørenes egen sektor, slik saken med Uber-sjåførene illustrerer. Det vil påvirke generelle trekk ved samfunnet, og særlig gi utfordringer for skatte-, forbruker- og arbeidslivspolitikk. Dette kan ikke adresseres stykkevis og delt.

Ligger langt foran myndighetene

Både Danmark og Storbritannia har varslet en samlet strategi for delingsøkonomien. Delingsøkonomiens utbredelse øker like raskt i Norge som i Danmark, og utviklingen ligger langt foran myndighetene. Regelverket er dårlig tilpasset delingsøkonomien, og det er vanskelig for aktørene å vite hvilke regler som gjelder.

Norge bør ha samme utgangspunkt som Danmark. Myndighetene bør innta en grunnleggende positiv holdning og anerkjenne potensialet for innovative løsninger og bedre ressursutnyttelse. Vi må legge bedre til rette for både nasjonale og internasjonale aktører i delingsøkonomien.

Samtidig må vi sikre partenes interesser, balansere ulike hensyn, beskatte tjenester fornuftig og tilpasse sektorlovgivningen. Abelia ønsker derfor en helhetlig gjennomgang av delingsøkomomien etter mønster av Danmark. En offentlig utredning (NOU) er en lang prosess, uansett hvor "hurtigarbeidende" man ønsker å gjøre den. Men har vi egentlig noen alternative til en en helhetlig gjennomgang?  

Vi kan ikke overlate til sektormyndigheter å møte en omveltning av økonomi, arbeidsmarked og skattesystem med redskap som drosjeløyver og forskriftsendringer. At Uber-sjåfører blir stoppet av politiet den ene dagen, og fortalt at de ikke gjør noe galt den andre, viser at vi trenger en bred gjennomgang av delingsøkonomien.

(Artikkelen er først publisert i Aftenposten 17. desember).