«Vi må slutte å være så defensive. Vi må heller bruke vår unike posisjon til ta opp konkurransen med de beste.
»

Norge rangeres lavere enn gjennomsnittet for EU-landene, både når det gjelder vekst i innovasjon og innovasjonsytelse.

Norge scorer lavt

Aftenposten reiser en viktig debatt om Norges lave score på European Innovation Scoreboard. Norge rangeres lavere enn gjennomsnittet for EU-landene, både når det gjelder vekst i innovasjon og innovasjonsytelse. Vi havner nederst sammen med Spania og Hellas. Våre naboland Finland, Sverige og Danmark er blant Europas innovasjonsledere sammen med Sveits og Tyskland.

Innvendinger

I Aftenposten 6. august kommer ikke overraskende svar fra Gunn Ovesen i Innovasjon Norge og Arvid Hallèn i Forskningsrådet. Olje- og gassektoren og norsk næringsstruktur hentes frem som begrunnelse på Norges 19. plass. Deres innvending er at metoden i undersøkelsen ikke får frem de områdene hvor Norge er gode. Det legges for stor vekt på høyteknologisk industriproduksjon og for liten vekt på høyteknologisk ressursproduksjon, hvor Norge står sterkere enn resten av Europa.

Kritikken er som forventet. Vår plassering her, som i tilsvarende målinger, begrunnes enten med at indikatorene som benyttes ikke er relevante, eller at Norge har en næringsstruktur som gjør at vi kommer dårlig ut: ”Dersom vi bare tar med de mest forskningsintensive virksomhetene i Norge og sammenligner med resten av Europa står det ikke så dårlig til”. Når en ikke liker resultatene, kritiseres metoden.

Hva er det som er så galt med undersøkelsen? Innovasjonsytelse måles ved hjelp av syv dimensjoner:

  • Innovasjonsfremmende faktorer som (1) menneskelige ressurser og (2) finansiering og støtte til innovasjon.
  • Bedriftenes egne aktiviteter i form av (3) investeringer i forskning og alle former for innovasjon, (4) innovasjonsnettverk og entreprenørskap, samt (5) patenter, varemerker og design.
  • Innovasjonsresultater i form av (6) nye produkter og tjenester og innovasjoner som øker effektivitet og forbedrer miljø, samt (7) sysselsetting i kunnskapsintensiv virksomhet, andel nye produkter som prosent av bedriftenes totale omsetning.

Den eneste dimensjonen hvor Norge kan ha noe å innvende er at oljevirksomhet ikke klassifiseres som høyteknologisk eksport. Resten av faktorene er udiskutabelt relevante innovasjonsmål. Vi gjør det ikke bare dårlig, vi har lavere vekst enn resten av EU.

Viktige drivere

Det er ingen som benekter at norsk oljevirksomhet, norsk sjømatsindustri og norsk metallproduksjon er høykompetansevirksomhet med høyt innovasjonsnivå. Forskning har vært en av de viktigste driverne. Gode internasjonale råvarepriser har gitt oss store inntekter nettopp fra disse næringene, og mye av vår velstand kan forklares ved oljevirksomheten.

Dette må imidlertid ikke bli noen sovepute som hindrer oss i å omstille resten av norsk næringsliv til å møte fremtidens markeds- og miljøkrav. Resten av Europa er bedre på innovasjon og de beveger seg raskere enn oss, så ubehagelig det enn må være å få et slikt budskap. Det handler om fremtidens næringsliv og fremtidens konkurransekraft.

Næringsstrukturen i Norge representerer utvilsomt en viktig årsak til at vi oppnår en svak rangering i European Innovation Scoreboard. Dersom vi ønsker å gjøre noe med dette trenger vi et mer kunnskapsbasert næringsliv i Norge. Da må vi enten øke kunnskapsintensiteten og innovasjonsveksten i den næringsstrukturen vi har, eller så må vi forandre næringsstrukturen. Vi må slutte å være så defensive. Vi må heller bruke vår unike posisjon til ta opp konkurransen med de beste.