Abelia mener

«Høykostlandet Norge trenger et innovasjonssystem i verdensklasse»

I høykostlandet Norge er lønningene over 60 prosent høyere enn hos våre nærmeste samarbeidspartnere. Samtidig scorer Norge middels i EUs undersøkelser av innovasjon og forskning.

Det er ikke nødvendigvis et problem at noen bedrifter går konkurs. Men det er et problem hvis bedrifter og arbeidsplasser dør uten at vi klarer å skape nye verdier. Siste utgave av Global Entrepreneurship Monitor viser at stadig færre etablerer nye bedrifter, og at de som gjør det, har lavere vekstambisjoner. Samtidig oppgir flere enn før at de mangler kompetanse til å starte opp bedrifter.

Politikerne er kjent med problemet. Derfor har det i et valgår ikke vært mangel på snakk om viktigheten av innovasjon. Langt tynnere blir det når det kommer til konkrete forbedringsforslag og tiltak som monner.

Vi vet mye om hvor skoen trykker og hva som må forbedres. Vi må begynne med å tette hullene i kapital-, finansierings- og støttesystemene for oppstarts- og vekstbedriftene. Gjør vi det, legger vi til rette for kunnskapsbasert vekst i næringslivet

Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) vil be en ny regjering om å gjennomføre følgende:

1. Et mer samordnet virkemiddelapparat
Norge har et godt utbygd offentlig virkemiddelapparat med SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Men virkemiddelapparatet må effektiviseres og samordnes bedre.
Styrket og resultatbasert finansiering av innovasjonsselskapene vil legge grunnlaget for mer slagkraftige innovasjonsmiljøer som kan utvikle flere gode prosjekter betydelig raskere.

2. Økt tilgang på tidligfasekapital
Kapitaltørken ble utløst av finanskrisen og rammer små innovative bedrifter hardest. Derfor må det etableres et statlig investeringsselskap for tidligfasekapital, tilsvarende Almi Invest i Sverige, samt skatteincentiver for å fremme investeringer i unge vekstbedrifter.

3. Økt kommersialisering av forskningsresultater
Av et samlet offentlig forskningsbudsjett på 27,4 milliarder kroner, brukes kun en halv prosent på kommersialisering av resultatene. Det bør utarbeides en plan for økt kommersialisering av forskning gjennom teknologioverføringsenhetene (TTO) ved universitetene. Første skritt bør bli en styrket FORNY-ordning og sterkere incentiver for næringsrettet forskning.

4. Etabler Global Centres of Expertise (GCE)
Bedrifter i Innovasjon Norges klyngeprogrammer, Arena og Norwegian Centre of Expertise (NCE), har høyere verdiskaping, produktivitet og vekst enn resten av næringslivet. Programmet må utvides med et nytt nivå, GCE, for våre mest globaliserte og konkurranseutsatte klynger. På den måten kan vi utvikle spydspissene i norsk næringsliv og skape flere vekstbedrifter.

Disse tiltakene vil koste langt mindre enn de smaker. Hvis vi satser 1 milliard kroner nå – mindre enn en promille av statsbudsjettet – så vil samfunnets avkastning i et 10–20 års perspektiv være det mangedobbelte, samtidig som Norge får et innovasjonssystem i verdensklasse.