Tirsdag arrangerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) rundebordskonferanse om hvordan IKT kan styrke Norges produktivitetsevne og bidra til en enklere hverdag. Før deltakere fra en rekke aktører på området ble invitert til å komme med sine innspill, varslet regjeringen at det vil komme en ny stortingsmelding om IKT-politikk.

– Offentlig sektor skal fornyes, forenkles og forbedres. Vi må jobbe smartere og vi må dele kunnskap, lød statsrådens åpningsinnlegg fra talerstolen.

På spørsmål fra KMD om hva som bør være de tre viktigste prioriteringene i regjeringens nye IKT-politikk, svarte Abelias administrerende direktør Håkon Haugli kompetanse, innovasjon og viktigheten av å ”samle riket”.

Haugli trakk spesielt frem at EUs siste landrapport viser at Norge ligger langt fremme i den digitale utviklingen, men i for liten grad evner å omsette dette i innovasjon og næringsutvikling.

- I tillegg viser undersøkelsen at Norge har svak tilbakegang i bruk av offentlige tjenester og handel på nett. Det er urovekkende. Norge er ikke lenger i tet i den digitale utviklingen. Det burde vi være, derfor er dette arbeidet viktig, understreker Abelias administrerende direktør.

Kompetanse

- Norge styrer mot kritisk kompetansemangel innen teknologi. En rapport fra i fjor tegner et bilde av en dramatisk underdekning av IKT-kompetanse i 2030. Dette er et problem for norske IKT-selskaper, men den er et større problem for det norske samfunn: Tilgang på spisskompetanse innen IKT vil være avgjørende for offentlig sektor og næringsliv – hvis vi ikke lykkes, vil det ramme bredt; tjenestetilbud innenfor eldreomsorg, utdanning, sikkerhet, produktivitet og omstilling.

- På kort sikt er det behov for en kraftig opptrapping av studieplasser innen IKT, samtidig som teknologi må inn i lærerutdanningen. Vi må ha ambisjoner om å utdanne en IKT-kyndig befolkning ved å gjøre IKT til del av utdanningen på alle nivåer, sier Haugli.

Innovasjon

Hauglis andre prioritering var innovasjon, og han mener det offentlige kan lære mye av finansbransjen, der digitale plattformer har endret bankene på en grunnleggende måte, og hvor vi i dag utfører vi våre banktjenester selv og bankenes medarbeidere yter helt andre tjenester til oss enn tidligere.

- På samme måte kan vi tenke rundt offentlige tjenester: Digitale verktøy kan gjøre det mulig for eldre å bli boende hjemme lenger, men det krever ikke bare at teknologien tas i bruk, men at omsorgstjenestene utformes annerledes. Vi har vellykkede piloter på dette i Norge, men vi trenger verktøy for å skalere opp vellykkede modeller. I vårt innspill til statsbudsjettet for 2016 har Abelia foreslått en modell der kommune og stat matcher hverandres bidrag for å få fart på denne utviklingen, sier Haugli som mener vi må tenke nytt om rolle, arbeidsfordeling, prosesser og organisering.

- Å koble teknologi til eksisterende prosesser er ikke nok. Da får vi bare sykepleiere som gjør alt som før, men som i tillegg må logge sine aktiviteter på slutten av dagen. Ny teknologi må innebære at arbeidsprosesser kan reduseres. Her må vi tenke tverrfaglig om både design og teknologi.

Samling av det digitale Norge

Statssekretær Paul Chaffey påpekete at det er behov for å avklare noen hovedretninger i IKT-politikken slik at vi utnytter mulighetene til vår fordel. EU er i sluttspurten av sitt arbeid med ny digital strategi for Europa. Det er viktig at vi i Norge henger med i utviklingen i EU og er med på å påvirke der vi kan, sier statssekretær Paul Chaffey i KMD.

- Den sektoriserte staten og 428 kommuner opererer i dag med en rekke ulike grenseflater mot innbyggere og næringsliv. Her kan vi lære av Estland, hvor prinsippet er at man leverer informasjon én og bare én gang enten man er innbygger eller bedrift. Den enkelte eier sine data og får tilgang når de ønsker det, sier Haugli.

Han mener det er viktig at myndighetene fortsetter tilgjengeliggjøring av offentlige data som grunnlag for innovasjon og næringsutvikling, og at næringslivet får bidra med gode løsninger for det offentlige. Myndighetene må også etablere gode felleskomponenter på tvers av ulike offentlige tjenester og forvaltningsnivåer.

- Der det finnes velfungerende markeder, er det viktig at det offentlige bruker disse, fremfor å etablere egne løsninger – med risiko for å låse inn i utdatert teknologi og skape hindre mot den innovasjonen som kontinuerlig skjer i markedet utenfor, avslutter Haugli.

Kontaktperson Håkon Haugli

hakon.haugli@abelia.no

+47 905 31 025