Nye verktøy har alltid vært til gavn. Slik er det også nå. Riktig håndtert kan teknologiskiftet gi økt produktivitet, bedre velferd og mer frihet og fleksibilitet.

Det franske ordet for tresko er «sabot», grunnlaget for ordet sabotasje. Begrepet skal ha oppstått på 1870-tallet da arbeidere i protest stanset fabrikker ved å kaste tresko i maskinene. Uroen over at roboter "tar over" nå, gir seg andre utslag. Først og fremst skepsis og passivitet - selv om mye tyder på at vi står foran gjennomgripende endringer og store muligheter.

Å liste opp antall yrker som blir overflødige, er å begynne i feil ende. Vi må se mulighetene og møte utviklingen med helhetlig utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringspolitikk. Norge har verdensledende teknologimiljøer. Slik vi innen maritime næringer, fiskeoppdrett og petroleum allerede er det, kan vi også kan bli en nasjon som forsyner resten av verden med teknologi som bidrar til å løse store problemer, f.eks. innen helse, klima og utdanning.

Flere land bruker allerede droner i rekognosering og søk- og redningsarbeid. Førerløse biler finnes allerede. Vi har fått plenklippere og støvsugere som snur og går i en ny retning når de møter hindringer og går "hjem" til lading ved behov. Verken bleier som sier fra, applikasjoner som diagnostiserer sykdom eller tenkende kjøleskap er science fiction. I Kongos hovedstad Kinshasa er trafikkonstabler erstattet av roboter, og på Universitetssykehuset i San Francisco sender legene resepter til maskiner som analyserer dem, finner de riktige medisinene og pakker individuelle pilledoser. I Kina brukes 3D-printere til å bygge hus, og smarttelefonen har på få år endret måten vi jobber og lever på.

Det er bare begynnelsen. I 2013 var det ca. 1,2 millioner industriroboter på verdensbasis. Mennesker har for lengst forlatt mange av fabrikkenes samlebånd. Nå kommer maskinene som kan analysere, vurdere og beslutte, reparere, handle, teste og dosere.

Som konsekvens vil etterspørselen etter mange typer arbeidsinnsats falle, mens behovet for spisskompetanse og kontakt med ekte mennesker vil øke. De yrkene som løper minst risiko for å bli automatisert, er dem som krever kreativitet og originalitet, evner som forhandlings- og overtalelseskompetanse, og omtanke for andre mennesker. I tillegg byr teknologiutviklingen i seg selv på muligheter: Folk med spesialkunnskaper, de som ligger i forkant og kan utvikle nye arbeidsmetoder og ny teknologi, vil det bli stadig større bruk for.

Blir mennesker overflødige i fremtidens arbeidsmarked? Oxford-forskerne Frey og Osborne har estimert at 47 % av alle amerikanske jobber vil bli automatisert. Om det er halveringstiden, er vi nede i 3 % sysselsatte om 100 år, hevder de svenske forskerne Ödling, Karlsson og Janson.

Svaret er likevel nei. Roboter kan frigjøre tid og ressurser til andre viktige oppgaver. Et eksempel: Norges største landbaserte sektor, helse- og omsorgssektoren, vil møte store utfordringer. I 1950 var det 7 yrkesaktive pr. pensjonist i Norge. I 2050 vil tallet være omlag 2, i følge SSB. Deres forsiktige anslag er at vi har behov for en dobling av bemanningen innen 2060. Om vi ønsker oss bedre tjenester, vil behovet bli enda større. En viktig del av svaret er å ta i bruk ny teknologi.

Roboter til robotoppgaver, mennesker til menneskeoppgaver. Menneskelig omsorg må gis av mennesker, men roboter kan løse andre oppgaver: Tunge løft, transport, dosering av medisiner og mye annet. Teknologien vil frigjøre tid til å gi personlig omsorg, trøst og selskap. Ingen ønsker seg sykehjem der maskiner, som elektroniske seler, erstatter det alle har behov for: menneskelig kontakt. På tilsvarende måte vil også andre sektorer og næringer kunne utnytte roboter klokt.

Teknologiskiftet gir muligheter - og risiko. Så hvor begynner vi? Det er behov for en nasjonal kompetansestrategi. Vi kan ikke spå hvordan verden blir i 2050, men med raske endringer, blir det avgjørende å utdanne en befolkning som raskt kan omstille seg og ta i bruk nye verktøy. Dagens barnehagebarn vil oppleve kolossale teknologiske endringer. Det viktigste de kan lære, er å lære å lære. Norge må også utvikle velfungerende hjemmemarkeder for teknologi, f.eks. i helse- og omsorgssektoren, og slik legge grunnlag for eksport av tjenester verden vil trenge. I tillegg mangler vi i dag robuste virkemidler for å utvikle gode ideer til nye vekstbedrifter. Det er det ingen grunn til å vente med.

Å stå stille, "vente og se" er ikke noe alternativ. Norge både kan og bør ha ambisjoner. Vi har et godt utgangspunkt: Vi har incentiver til å tenke nytt, kunnskaps- og teknologimiljøer i verdensklasse og de økonomiske musklene som skal til.

Dette innlegget ble publisert av E24 torsdag 18. september

Kontaktperson Tarje Bjørgum

tarje.bjorgum@abelia.no

+47 922 94 842