Statsråd Heidi Grande Røys la fredag fram den første, helhetlige Stortingsmeldingen om IKT. Meldingen har en god virkelighetsforståelse, men foreslår få nye tiltak.

IKT-forskning på etterskudd

Det viktigste IKT-meldingen gjør, er å ta inn over seg at IKT-forskningen er underfinansiert, både i forhold til våre konkurrenter og i forhold til andre satsingsområder i forskningspolitikken. Dette har blitt tolket som en kritikk av Norges forskningsråd. Denne kritikken slår tilbake på regjeringen.
- Både denne regjeringen og tidligere regjeringer har hatt rikelig med sjanser til å fylle IKT-programmet "Verdikt" med penger, påpeker rådgiver Rune Foshaug i Abelia.

Råder regjeringen til å satse på offentlig sektor

Abelia råder regjeringen til å satse på å få gjennomført tiltakene i offentlig sektor. Det er mange gode forslag i meldingen, for eksempel innenfor arbeidet som gjøres for å etablere åpne forvaltningsstandarder.
- Dersom regjeringen klarer å gjennomføre tiltakene de har foreslått, vil det kunne gjøre en forskjell for Norge som moderne IKT-samfunn, sier Abelias leder, Paul Chaffey.

Mange av de foreslåtte tiltakene i meldingen avhenger av oppfølging fra andre departementer og av fremtidige bevilginger over statsbudsjettet. Det gjenstår derfor å se om meldingens mange tiltak blir mer enn fagre ord.

Savner global dimensjon

Abelia mener meldingen mangler en global dimensjon. Regjeringen tar ikke inn over seg at IKT-næringen er på full fart inn i en økonomi med internasjonal arbeidsdeling. Forskning er den aktiviteten flest kunnskapsbedrifter setter ut til utlandet for tiden.

Det sies ikke noe om IKTs betydning som drivkraft i tjenestekønomien og som drivkraft i globaliseringen. IKT muliggjør "outsourcing" av forskning og konsulentoppdrag, noe som påvirker norsk økonomi i økende grad. Denne utviklingen har så vidt startet.