Pasientenes helsevesen er helseminister Bent Høies slagord.  Det er en fin visjon. I årets sykehustale, som Høie holdt 12. januar, nevner han i forbifarten hvordan ny teknologi vil påvirke helsesektoren: "Kunnskap er også makt. Når vi nå tar i bruk ny teknologi for å dele kunnskap med pasientene, får også pasientene mer makt".

Dessverre er det vanskelig å se at Høie har tatt dette innover seg.

Fremtidens pasient vil garantert benytte seg av det endrede styrkeforholdet i helsesektoren. De første pasientene er allerede i gang med å samle sine egne helsedata. I 2015 har såkalt "hapå"-teknologi for alvor har inntatt markedet. Hver tiende nordmann ønsket seg slik teknologi - i form av smartklokke eller smartarmbånd - til jul dette året. I dette ligger spirene til en revolusjon som vil endre dagens helsevesen fundamentalt.

Maskinene stiller diagnosene

Fremtidens helsevesen vil trolig bygges på massive mengder helsedata.

Men ingen av helseministerens strategier tar innover seg denne mengden helsedata og denne typen helsebruker. Per i dag signaliserer Helsedirektoratet uvilje mot å forholde seg til pasientenes egne data, slik for eksempel selskapet Pasientsky nå er i gang med å utvikle. 

 Data vil også endre legens rolle:  

Et forsøk med diagnose på føflekkreft ved Memorial Sloan Kettering i New York, viser at datamaskiner allerede i dag gir mer treffsikre diagnoser enn leger på enkelte sykdommer.

I fremtiden vil forskjellen bare øke. Der legene kun bruker noen få timer i uken på å holde seg oppdatert, svelger nå datamaskinene unna millioner av tidskriftsartikler og databaser over alle menneskets 12.000 kjente sykdommer på noen få minutter.

Legen kan dermed i fremtiden måtte konkurrere med maskiner. Mens pasientene trolig kan sende sine egne helsedata direkte til en privat bedrift for å få stilt diagnoser på sekunder.

Helse-Google blir ikke norsk

Vi i Abelia – kunnskaps- og teknologibedriftene i Norge – kunne valgt å sitte stille og vente på at private - antagelig utenlandske - aktører feier inn i det norske markedet. Men det vil være et enormt sløseri med offentlige kroner. Derfor engasjerer vi oss. Norge bruker i dag flest offentlige kroner per innbygger på helse i hele verden. Fremover blir det færre yrkesaktive som skal finansiere velferdsstaten, samtidig som det blir langt flere eldre. Skal vi sikre både pasientsikkerhet og nye bein å stå på må vi tenke nytt og annerledes.

Høie har i løpet av det siste året lagt frem fem ulike stortingsmeldinger. Felles for dem er at de inneholder mange interessante beskrivelser av helsevesenet. Men ingen av dem griper tak i den største utfordringen helsevesenet står overfor.

Høstens fremleggelse av HelseOmsorg21-strategien var en unik mulighet for Bent Høie til å vise at han forstår utfordringene i tiden fremover. Målet med strategien er nettopp å legge til et helsevesen for det 21-århundret.

Dessverre er strategien bedre tilrettelagt for internasjonale selskaper som vil drive næringsutvikling basert på norsk forskning, enn den er for norske bedrifter som vil ut i verden.

Der ute i verden et sted finnes trolig selskaper som vil organiserer all verdens helsedata – et slags Google for helse. 

All erfaring tilsier at brukerne vil omfattes av et slikt system. Kan hende vil det bli bygget opp ved hjelp av norske helsedata.

Men ingenting tyder så langt på at det virkelige "pasientenes helsevesen" vil springe ut fra det norske helsevesenet.

Dessverre.

(Kommentaren ble publisert i Dagens Medisin 11. februar).