Knag Fylkesnes har uttrykt en tydelig interesse for temaet digital læring. Han har tatt initiativet til å opprette en ny tekno-radar gruppe, der stortingsrepresentanter skal få en økt oppmerksomhet knyttet til teknologi og digitalisering – og ikke minst: Få en oversikt over teknologi som har gått under radaren de siste årene.

Med representanter fra BI, Conexus, Partnership for Change, mYouTime og en lærer med en brennende interesse for digitalisering, møtte Abelia Knag Fylkesnes til en samtale om fremtidens læring.

Teknologi har gitt oss så mange nye muligheter for å lære. Dette utnyttes ikke fullt ut. Ofte er det ikke vond vilje, men et stivbeint regelverk som skaper de største hindringene. – I dag, med så mange muligheter, burde det for eksempel ikke være slik at dyslektikere må lese en bok for å lære, sier Gunnar Østgaard, gründer av den mobile læringsbedriften mYouTime.

Tommy Lykke Nordahl er lærer på Kjeller skole og teknologioptimist. Han har selv testet ut verktøyet til mYouTime, og er entusiastisk i forhold til hva det gir av merverdi – både til elever, lærer og foreldre. – Da jeg ønsket å kjøpe inn programmet til hele skolen der jeg jobber, fikk jeg beskjed om at dette måtte skje via kommunen. Kommunen er skeptisk. Det er altså slik at jeg ser ting jeg gjerne ønsker å bruke i undervisningen, men blir stoppet av frykten for prøving og feiling, sier Nordahl.

- Gjør alle lærebøker tilgjengelig for lesebrett

June Breivik, medlem av MOOC-utvalget og utviklingssjef for e-learning ved BI, forteller om sine masterstudenter i skoleledelse som må blogge. – De er nødt til å kjenne på hva det faktisk handler om i praksis, sier hun. Du lærer ikke å kjøre bil bare ved å lese teoriboka – du må sette deg bak rattet. Det samme gjelder for forståelsen av digital læring. Breivik mener det burde være et krav om at alle lærebøker i hele skoleløpet skal være tilgjengelig for lesebrett.

Steinar Evensen i Conexus forteller om et Norge som i 2001 – 2002 var utrolig langt fremme teknologisk. Vi var en av de beste i verden på testing og utvikling av ny teknologi, sier han. Nå har dette stagnert. Teknologien er ikke lenger utfordringen, men motstanden og frykten. Nå drar vi ut av Norge for å teste nye produkter som kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer.

Les også: - Serverer våre ideer på sølvfat 

I Myanmar har Partnership for Change startet et meget interessant prosjekt. De har nylig ferdigstilt en skole som kan romme 800 elever. Det er mange barn i Myanmar som trenger skolegang. Denne ene skolen er ikke nok. Nå er planen å utvikle små satellittskoler i tilknytning til hovedskolen, hvor læring via nettbrett og mobiltelefon blir en del av undervisningsformen. Den store skolen skal fungere som en hub der de mindre skolene kan komme for oppdateringer av programvare og videreopplæring av lærere. Med få lærerressurser i landet, blir det helt avgjørende å få på plass læringsteknologi som kan brukes bredt. I Myanmar trenger ikke det å ta så lang tid. Her kan man enklere hoppe over mange ledd i utviklingen, som vi må forholde oss til her i Norge. Det betyr at slike land plutselig kan ligge langt foran oss i den digitale utviklingen.

Abelia er opptatt av at digitaliseringen i samfunnet skal gjenspeiles i undervisningen i skolen på alle nivåer. Det er ikke tilfellet i dag.

Les også Håkon Hauglis kronikk som sto på trykk i Computer World fredag 5. september: Teknologien som endrer alt - unntatt skolen?

Kontaktperson Hilde Widerøe Wibe

hilde.wibe@abelia.no

+47 481 31 153